Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:613 (2024-2025)
Innlevert: 09.12.2024
Sendt: 09.12.2024
Besvart: 16.12.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjør for å redusere risiko for selvmord for pasienter som er innlagt eller nettopp har vært innlagt i psykisk helsevern innen spesialisthelsetjenesten, og kan det ha en sammenheng med kort liggetid og mer poliklinisk behandling?

Begrunnelse

2. des. kunne man lese i Stavanger Aftenblad at minst 30 personer har tatt sitt eget liv på SUS, eller i løpet av den første måneden etter utskriving fra sykehuset.
Nesten halvparten av de som tar sitt eget liv hvert år ( i 2023 var det tallet 693) - har vært i kontakt med psykisk spesialisthelsetjeneste før de foretok selvmordet.
når man ser videre på det ser vi at de fleste av dem igjen gjør det i den første tiden etter siste konsultasjon. Ja det er slik at av disse selvmordene skjer inne de første 45 dagene ifølge Fredrik Walby sin forskning.
Det er Frerik Walby som har bygd opp det nasjonale kartlegging systemet innen psykisk helsevern, og han var også med å lage de nye retningslinjene for å forebygge selvmord i psykisk helsevern.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten Bollestad viser til skjer bortimot halvparten av alle selvmord blant personer som har hatt døgninnleggelse i psykisk helsevern i løpet av det siste året før selvmordet, og halvparten av disse skjer kort tid etter utskrivning. Det er godt kjent at denne overgangen er spesielt sårbar, hvor det er avgjørende med kontinuitet i helsehjelpen gjennom et nært samarbeid med de lokale helsetjenestene innen psykisk helse. Siden selvmordstallene holder seg nokså stabile over tid, er det viktig at tjenestene aktivt bruker kunnskapen som genereres fra kartleggingssystemet til å gjennomgå og forbedre sine egne systemer og rutiner for selvmordsforebygging.
Som det går fram av den nye nasjonale retningslinjen innen dette området, bør forebygging av selvmordsfare og selvmord inngå i en klinisk helhet som er forankret i virksomhetenes ledelse og kvalitetssystemer. Dette betyr å integrere temaet i ordinær utredning og behandling av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I retningslinjen fremheves det blant annet at helsepersonell bør skaffe seg innsikt i hva som utløser pasientens emosjonelle smerte, opplevelse av ensomhet, håpløshet eller utenforskap, og gjennom samtaler ha som mål å initiere håp og større trygghet. Som del av oppfølgingen av pasienter med selvmordstanker og -atferd anbefaler Helsedirektoratet at det opprettes en individuell sikkerhetsplan eller oppdatering av pasientens kriseplan dersom en slik plan allerede finnes. Dette bør gjøres i en tidlig fase av behandlingen.
Når det gjelder den andre delen av spørsmålet fra representanten, om risiko for selvmord kan ha sammenheng med varighet av innleggelse og økt grad av poliklinisk behandling – er nok dette betinget av flere faktorer. Pasientens bo- og livssituasjon, familie og nettverk, kommunale tilbud, personens egne ønsker og helsepersonellets løpende vurderinger er her av betydning. Det ligger et potensial for bedre selvmordsforebygging i å øke bevisstheten i tjenestene om hvordan helsehjelpen bør organiseres rundt den enkelte pasient. I så måte er det viktig at Helsedirektoratets nye retningslinje blir godt implementert i spesialisthelse-tjenesten.
Etter det jeg vet, blant annet fra den siste årsrapporteringen på handlingsplanen for forebygging av selvmord, har fagmiljøene i helseforetakene bidratt aktivt med høringsinnspill til retningslinjen og vist stor interesse for å ta den i bruk. Også i Helse Vest, som representantens eksempel er hentet fra, rapporteres det om tiltak i tråd med retningslinjens anbefalinger, herunder kompetanseheving og kursing av helsepersonell på begge tjeneste-nivåer. Det regionale helseforetaket opplyser at det for tiden implementeres et digitalt treningsverktøy (Simple) for behandlere, for å bedre opplæringen i kartlegginger og vurderinger av selvmordsrisiko.
Til slutt vil jeg understreke at i tillegg til helsetjenestens viktige arbeid med å styrke forebygging av selvmord, er det avgjørende at oppmerksomheten om temaet også holdes oppe i andre sektorer av samfunnet. Årsakene til selvmord er ofte eksistensielle og komplekse, noe som krever en bred, tverrfaglig tilnærming både på befolkningsnivå og individnivå for at vi skal lykkes i det forebyggende arbeidet.