Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I finansdebatten 5/12 sa finansminister Vedum at “Hvis du reiser rundt i Norge og ser på den naturen vi har, så er ikke det noen krisetilstand”. Siden år 1900 har villmarkspreget natur i Norge krympet fra halvparten av landarealet til ca 11 prosent. Det er planlagt nedbygging av til sammen 4000 km2 natur framover, over 1/5 arter i Norge er på Rødlista, villaks og villrein har dramatisk nedgang, forskere slår alarm og Norge har tilsluttet seg Naturavtalen. Er klima- og miljøministeren enig i at det ikke er noen naturkrise i Norge?

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Naturavtalen er et svar på den globale naturkrisen, der menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over. Situasjonen for natur i Norge er på flere områder mer positiv enn i mange andre land, men også her finnes det betydelige utfordringer. Et grunnleggende utgangspunkt for regjeringens vurderinger er at natur- og klimakrisene henger sammen.
Regjeringen har nylig lagt frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold. Med handlingsplanen følger vi opp de globale målene for naturmangfold vi var med å vedta i Montreal i desember 2022. Stortingsmeldingen gir også retning for Norges arbeid med naturforvaltning og naturmangfold i årene fremover, og vil slik legge til rette for at vi kan møte våre utfordringer og behov. Målene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen skal sørge for at vi forvalter naturmangfoldet i Norge bærekraftig. Det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og økosystemer på både kort og lang sikt.
I meldingen viser regjeringen til at det ifølge Norsk rødliste for arter fra 2021 og Norsk rødliste for naturtyper fra 2018 er arealendringer som er den største trusselen både for arter og naturtyper. Arealendringer påvirker ni av ti truede arter, blant annet gjennom utbygging, skogbruk og opphør av landbruksdrift. Andre viktige påvirkningsfaktorer er fremmede arter, klimaendringer, forurensning og overhøsting, slik det også er globalt. Klimaendringene påvirker allerede økosystemene våre negativt, og vil få økende negativ betydning fremover. I havet er høsting særlig viktig påvirkningsfaktor i tillegg til klima.
En av utfordringene regjeringen peker på er at vi kan risikere å overbelaste naturen, uten at vi merker det før det har gått så langt at det er vanskelig å snu utviklingen. At livet i Oslofjorden er truet, at villaksen i mange elver ikke genererer et overskudd vi kan høste av og at villreinen er nær truet, viser oss at belastningen på mange arter og økosystemer er blitt større enn naturens tåleevne. Hver enkelt handling kan være liten, nødvendig eller ønskelig, men hvis vi ikke følger godt med kan summen av påvirkningene bli for mye for naturen. Derfor foreslår regjeringen i handlingsplanen grep som skal sikre at samfunnets bruk av naturen holder seg innenfor det naturmangfoldet tåler, ikke minst fordi det skal være mulig å bruke natur og leve gode liv i hele landet vårt også i fremtiden.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar