Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:582 (2024-2025)
Innlevert: 04.12.2024
Sendt: 05.12.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 12.12.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Flere aktører er bekymret for effekten impregnering av nøter i oppdrettsanlegg kan ha på liv og miljø rundt produksjonsområdene.
Har statsråden oversikt over effektene på miljø og andre næringer av alle aktuelle impregneringsmidler, og kan statsråden garantere at det ikke tillates å bruke impregneringsmidler som kan skade miljø eller andre næringer?

Begrunnelse

Oppdrettsnæringas ca. 1 000 lokaliteter dekker mye av norskekysten. Arealbruken har vokst sterkt de senere årene. Dersom sider ved næringens driftsformer har negativ effekt på miljøet rundt, kan påvirkningen gjelde store arealer, mye natur og levende ressurser og mange aktører. Det er viktig at samfunnet har full kontroll på faktorer som kan gi slike negative effekter.
Det har lenge vært debatt om giftvirkning fra ulike typer impregnering til oppdrettsnøter, bl.a. kobberforbindelser som har vært brukt mye. Impregnering brukes for å hindre groe på nøter, og er derfor pr. def. mer eller mindre giftig for levende organismer.
Det er derfor viktig at oppdrettsindustrien bruker impregnering på måter som ikke samtidig sprer stoffer som skader liv og andre næringer rundt oppdrettsanleggene. Det må forutsettes at myndighetene fører tilsyn og forvalter bruk av impregneringsmidler føre-var-basert og forebyggende.
Lysefjorden Skjell og Kråkeboller har opplevd stor dødelighet på sine anlegg og mener at gift fra impregnering av oppdrettsnøter er årsak til tap av blåskjell og kråkeboller som selskapet oppdretter. Lysefjorden Skjell og Kråkeboller har saksøkt Rogaland Fjordbruk og Ewos for 50 millioner kroner fordi de mener at giftstoffer som har skadet deres produksjon kommer fra nøtene til Rogaland Fjordbruk og Ewos. Det saksøkte selskapet bestrider dette.
Havforskningsinstituttet har funnet giftstoffet tralopyril i både skjell, krill og fisk i Lysefjorden, og har tidligere uttrykt mer generell bekymring for mulige miljøfarlige virkninger fra impregneringsmidler i oppdrettsnæringen. Tralopyril inngår i noen typer impregnering til oppdrettsmerder. Finnes også andre, potensielt skadelige stoffer man bør være mer oppmerksom på.
Situasjonen i Lysefjorden er et konkret eksempel på viktigheten av at fiskeriministeren har full kontroll på bruk og effekter av oppdrettsnæringas bruk av impregneringsmidler, og det er viktig at statsråden bekrefter dette.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge den europeiske biocidforordningen som regulerer stoffer og produkter som brukes for å hindre begroing på oppdrettsnøter. Notimpregneringsmidlene har tradisjonelt vært kobberbaserte, som er et miljøfarlig grunnstoff. De siste årene har vi sett en kraftig nedgang i bruk av kobber og overgang til produkter med biocidet tralopyril. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge, og bidrar i vurderingen av biocidaktive stoffer og biocidprodukter i EU/EØS, og behandler søknader om godkjenning av biocidprodukter i Norge. Det pågår en vurdering av om tralopyril og kobberforbindelser fortsatt skal være godkjent i EU/EØS. Godkjenning av notimpregneringer er basert på omfattende dokumentasjon og risikovurderinger. Vurderingene av miljøeffektene er kompliserte, og hvis det konkluderes med en akseptabel risiko kan produktet godkjennes. I utgangspunktet skal bare godkjente biocidprodukter være på det europeiske markedet, men det finnes unntak i en nasjonal overgangsordning for å sikre tilgangen til biocidprodukter. Akvakulturvirksomheter som bruker nøter impregnert med kjemikalier som kan medføre miljøforstyrrelser skal vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Videre er virksomhetene ansvarlig for sin miljøpåvirkning og skal gjennomføre tiltak for å redusere sin påvirkning og forurensning, blant annet gjennom kartlegging og vurderinger av risiko. Regjeringen vedtok i januar 2024 nye, standardiserte miljøkrav som gjelder fiskeoppdrettsanlegg i sjø. Virksomhetene skal journalføre opplysninger om hva slags virkestoff impregneringsmiddelet inneholder og hvordan nøtene blir rengjort. Det skal treffes tiltak for å minimere utslipp ved rengjøring av nøter og forurensning av miljøfarlige stoffer skal overvåkes. Forurensningsmyndigheten kan også stille ytterligere vilkår i tillatelse ved behov. Med den nye forskriften har vi fått en mer effektiv og standardisert regulering av næringen samtidig som vi har fått nye krav om informasjon om bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier, noe som gir myndighetene et bedre grunnlag for videre oppfølging.