Bård Ludvig Thorheim (H): Hvilken forståelse legger regjeringen til grunn av skillet mellom statens eiendomsrett og grunneiers eiendomsrett til mineraler i lys av Engebødommen i Høyesterett, og hvordan vil dette bli fulgt opp i arbeidet med ny minerallov?
Begrunnelse
Eierskapet til mineraler i grunnen er i Norge delt mellom staten og grunneier. Dette er historisk betinget.
Høyesterett konkluderte i HR-2024-550-A (avsnitt 130) med at statens rett følger av uttrykket malmer i dagens minerallov § 7 første ledd bokstav a og b, og at statens rett omfatter bergarter som inneholder metaller, der «forekomsten av metall er drivverdig». Grensen mellom statens og grunneiers eiendomsrett skal derfor etter Høyesteretts syn trekkes på bergartsnivå, i de tilfellene der metallet alene er drivverdig.
NOU 2022:8 Ny minerallov legger til grunn en annen forståelse av skillet mellom grunneiers eiendomsrett og statens eiendomsrett til mineraler. I pkt. 8.3.4.2. oppsummerer utvalget dette slik: «Den rettslige situasjonen kan oppsummeres slik at dersom det finnes en drivverdig forekomst av statens mineraler, inkludert malmen, vil det kunne gis utvinningsrett til den.» Utvalgets forståelse er at staten er eier av hele bergarten dersom metallet sammen med andre mineraler i bergarten er drivverdig.
At dette er utvalgets forståelse av gjeldene rett fremgår også i pkt. 8.4.3, der utvalget skriver: «Siden statens mineraler også omfatter malm av statens mineraler, vil det også kunne omfatte vesentlige mengder utnyttbare forekomster av grunneiers mineraler som inngår i malmen, men dette er etter mineralloven § 7 omfattet av begrepet statens mineraler.»
I forslaget til ny minerallov i NOU 2022:8 foreslår utvalget å videreføre skillet mellom grunneiers og statens eiendomsrett til mineraler i dagens minerallov § 7.
Det synes å foreligge en diskrepans mellom Utvalgets og Høyesteretts syn på skillet mellom statens eiendomsrett og grunneiers eiendomsrett. Det vil derfor være av interesse å vite regjeringens syn på dette skillet og hvordan det vil bli fulgt opp i det videre lovarbeidet.