Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:605 (2024-2025)
Innlevert: 03.12.2024
Sendt: 09.12.2024
Besvart: 16.12.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvilken forståelse legger regjeringen til grunn av skillet mellom statens eiendomsrett og grunneiers eiendomsrett til mineraler i lys av Engebødommen i Høyesterett, og hvordan vil dette bli fulgt opp i arbeidet med ny minerallov?

Begrunnelse

Eierskapet til mineraler i grunnen er i Norge delt mellom staten og grunneier. Dette er historisk betinget.
Høyesterett konkluderte i HR-2024-550-A (avsnitt 130) med at statens rett følger av uttrykket malmer i dagens minerallov § 7 første ledd bokstav a og b, og at statens rett omfatter bergarter som inneholder metaller, der «forekomsten av metall er drivverdig». Grensen mellom statens og grunneiers eiendomsrett skal derfor etter Høyesteretts syn trekkes på bergartsnivå, i de tilfellene der metallet alene er drivverdig.
NOU 2022:8 Ny minerallov legger til grunn en annen forståelse av skillet mellom grunneiers eiendomsrett og statens eiendomsrett til mineraler. I pkt. 8.3.4.2. oppsummerer utvalget dette slik: «Den rettslige situasjonen kan oppsummeres slik at dersom det finnes en drivverdig forekomst av statens mineraler, inkludert malmen, vil det kunne gis utvinningsrett til den.» Utvalgets forståelse er at staten er eier av hele bergarten dersom metallet sammen med andre mineraler i bergarten er drivverdig.
At dette er utvalgets forståelse av gjeldene rett fremgår også i pkt. 8.4.3, der utvalget skriver: «Siden statens mineraler også omfatter malm av statens mineraler, vil det også kunne omfatte vesentlige mengder utnyttbare forekomster av grunneiers mineraler som inngår i malmen, men dette er etter mineralloven § 7 omfattet av begrepet statens mineraler.»
I forslaget til ny minerallov i NOU 2022:8 foreslår utvalget å videreføre skillet mellom grunneiers og statens eiendomsrett til mineraler i dagens minerallov § 7.
Det synes å foreligge en diskrepans mellom Utvalgets og Høyesteretts syn på skillet mellom statens eiendomsrett og grunneiers eiendomsrett. Det vil derfor være av interesse å vite regjeringens syn på dette skillet og hvordan det vil bli fulgt opp i det videre lovarbeidet.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Innledningsvis vil jeg kort redegjøre for mineralloven og skillet mellom statens og grunneiers mineraler.
Mineralloven opererer i dag med et todelt system hvor det skilles mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. Begrepene ble innført med gjeldende minerallov, som da gikk bort fra begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler i den tidligere bergverksloven. Skillet mellom statens og grunneiers mineraler har et historisk bakteppe og kan utledes av det såkalte bergregalet. Begrepet bygger på tanken om at Kongen hadde retten til visse verdier («regaler») og kunne disponere over dem i kraft av sin autoritet og posisjon. Historisk har statens rett vært knyttet til mineralene med størst verdi, først og fremst de tyngre metallene.
Den nærmere definisjonen av henholdsvis statens og grunneiers mineraler i dagens minerallov følger av§ 7.
Engebø-saken, som det vises til, gjaldt en tvist mellom to selskaper, Arctic Mineral Resources AS (AMR) og Engebø Rutile and Garnet AS (ERG), om retten til å utvinne mineralet granat fra eklogittforekomst i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune. ERG har utvinningsrett til statens mineraler, mens AMR har avtale med grunneier om
mineralutvinning. I Engebøfjellet finnes det en betydelig forekomst av bergarten eklogitt, som inneholder blant annet det titanholdige mineralet rutil. Titan er etter mineralloven § 7 definert som statens mineral. Det inneholder også mineralet granat, som i utgangspunktet er definert som et grunneiermineral etter mineralloven. Mineralene ligger sammenblandet i forekomsten. Spørsmålet for Høyesterett var hvilken rett utvinneren av rutil, selskapet ERG, har til også å ta ut og nyttiggjøre seg granaten.
I Engebø-saken tok Høyesterett stilling til hva som ligger i malmbegrepet i mineralloven § 7 første ledd bokstav b. Med utgangspunkt i bestemmelsens ordlyd, sammenholdt med forarbeidene til loven og tidligere reguleringer, kom flertallet til at uttrykket «malm» omfatter «mineralaggregater som inneholder tungmetaller eller de definerte metallene, så lenge forekomsten av metall er drivverdig» (dommens avsnitt 96 og 130).
Staten v/Nærings- og fiskeridepartementet opptrådde i saken etter tvisteloven § 30-13 og som parts hjelper for Engebø Rutile and Garnet AS etter tvisteloven § 15-7.
Stortingsrepresentant Thorheim viser til spredte uttalelser fra minerallovutvalget og fra dommen. Mitt syn er at de ulike sitatene er knyttet til ulike rettslige problemstillinger.
Malm-spørsmålet i Engebø-saken gjaldt om «malm» var bergarten eklogitt eller mineralet rutil. Høyesterett kom frem til at eklogittforekomsten, som partene var uenige om, anses som statens mineraler. Dette innebærer at ERG, som innehaver av utvinningsrett til statens mineraler, kan ta ut og nyttiggjøre seg av granaten i malmen, jf. mineralloven § 32 første ledd første punktum ( dommens avsnitt 134 ).
Høyesterett tok ikke eksplisitt stilling til innholdet i drivverdighetsvurderingen som vilkår for utvinningsrett til statens mineraler. Det ble lagt til grunn at Engebøforekomsten inneholder en drivverdig forekomst av statens mineral rutil (dommes avsnitt 134).
Når det gjelder arbeidet med ny minerallov, er dette et pågående arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet. Arbeidet er en oppfølging av minerallovutvalgets anbefalinger og forslag, som ble lagt frem i 2022 i NOU 2022: 8 Ny minerallov.
Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt kommentere utvalgte problemstillinger nærmere eller redegjøre for departementets vurderinger. Vi tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget innen påske 2025.