Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:556 (2024-2025)
Innlevert: 02.12.2024
Sendt: 03.12.2024
Besvart: 06.12.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan er tilgangen på jordmødrer i norsk fødselsomsorg, og hvordan har utviklingen vært de siste årene fra 2020?

Begrunnelse

Fødeavdelinger er endret, og andre fødeavdelinger har blitt lagt ned. Ansatte jordmødrer forteller om krevende og travle dager på jobb, og mange kjenner på en utilstrekkelighet i jobben. Jordmødrer kan til tider ha flere kvinner i mer eller mindre aktiv fødsel. Det bers flere steder om økt grunnbemanning for både å kunne dekke bedre i sykefravær, men også i toppsesonger uten at de føler de blir hørt. Alderen på førstegangsfødende kvinner har økt, og kan ha sammenheng med et behov for tettere oppfølging under graviditet og fødsel.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vi har et svært godt svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud i Norge. Resultatene skyldes i stor grad innsatsen til engasjerte og dyktige fagfolk. Regjeringens politikk om en sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er lagt fram gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Et viktig mål i planen er god bruk av personell og kompetanse.
Tall fra SSB for perioden 2020 til 2023 viser at årsverk i spesialisthelsetjenesten for jordmødre har vært stabil med følgende årsverksfordeling: 2020; 1868 årsverk, 2021; 1844 årsverk, 2022; 1857 årsverk og 2023; 1872 årsverk. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten har det i samme periode vært en økning i antall årsverk for jordmødre med følgende fordeling: 2020; 546 årsverk, 2021; 578 årsverk. 2022; 607 årsverk og 2023; 618 årsverk. Samtidig med økningen i antall årsverk for jordmødre i kommunene, har sykehusene fått større utfordringer med å rekruttere jordmødre. I 2022 ble det bevilget til sammen 64 mill. kroner til opprettelse av utdanningsstillinger for blant annet jordmødre. Satsingen fortsatte i 2023 med bevilgninger til oppstart av 200 nye stillinger. Samlet ble det bevilget 224 mill. kroner til formålet i 2023, som er videreført i 2024.
Representanten Bollestad spør om tilgangen på jordmødre i fødselsomsorgen. Dette er viktig, men vi må også tenke nytt om hvordan vi bruker jordmødre og andre fagpersoner best mulig – for eksempel gjennom bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å kartlegge muligheter for kombinerte stillinger i samarbeid mellom helseforetak og kommuner. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen er et fagfelt som skal prioriteres i dette arbeidet. Ansettelsesformen innebærer at ansatte har en kombinert stilling med flere arbeidssteder. Det kan bidra til å styrke vaktordningene i sykehusene og til at flere jobber heltid. Fra 2024 er det også et kriterium i tilskudds-regelverket at jordmødre med delte stillinger mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, skal prioriteres med øremerkede tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Jeg nevner også at regjeringen er i gang med et fagarbeiderløft. I svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har barnepleiere en fagarbeiderkompetanse som supplerer andre faggruppers kompetanse og kan bidra til hensiktsmessig oppgavedeling i sykehusene.