Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:554 (2024-2025)
Innlevert: 02.12.2024
Sendt: 02.12.2024
Besvart: 10.12.2024 av energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Nett- og kraftselskaper peker på at nye beredskapstiltak trengs i lys av situasjonen etter Ukraina-krigen.
Vil statsråden revurdere sitt tidligere svar om at «økt årvåkenhet» holder?

Begrunnelse

Undertegnede har tidligere stilt spørsmål om beredskapen er oppjustert i lys av nye trusselvurderinger etter at den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret etter krigen i Ukraina startet i Dokument nr. 15:1942 (2023-2024). Det vises også til at det kan ha vært forsøk på sabotasje mot kraftverk i Nord-Norge og kritisk norsk infrastruktur i form av sjøkabler til synelatende var blitt kappet av. Det ble også vist til at svenskene har truffet en rekke nye beredskapstiltak i kraftsektoren i lys av en ny trusselsituasjon. Svaret fra statsråden var at ingen nye beredskapstiltak er igangsatt fra regjeringens side utover at man må utvise «økt årvåkenhet». Situasjonsforståelsen synes å være meget annerledes mellom aktørene som eksempelvis BKK ifølge en sak hos NRK 2. desember, og regjeringen som har det overordnede ansvaret.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg kan forsikre om at sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen er en oppgave regjeringen tar på største alvor. Vi arbeider kontinuerlig med dette, og har tett dialog med NVE som har det operative ansvaret for Norges kraftforsyningsberedskap. Vi har også tett kontakt med sikkerhetstjenestene om tematikken.

Vi har gode systemer for å ivareta beredskap og forsyningssikkerhet for kraft i Norge. Sektorregelverket ble introdusert like etter annen verdenskrig, og mange av kravene var tydelig forankret i den tiden, for eksempel når det gjelder krav til fysisk sikkerhet. Selv om regelverket har endret seg siden den tid, inneholder det fortsatt paragrafer som dekker høyt i krisespekteret for eksempel knyttet til mobiliseringsfritak og tjenesteplikt. Det vil si at personell som er viktig for å opprettholde driften av kraftforsyningen kan få fritak for oppmøte i Forsvaret ved mobilisering, samt for tjeneste i sivilforsvaret og politireserver. Jeg mener vi har et godt sektorregelverk som er relevant for å håndtere både naturlige hendelser som ekstremvær og villede handlinger høyere opp i krisespekteret.

Beredskapen er organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som er en landsomfattende struktur for samarbeid og ledelse av kraftforsyningen. Disse KBO-enhetene er underlagt et strengt regelverk, og har en selvstendig plikt til å sørge for tilstrekkelige sikringstiltak, ha et oppdatert beredskapsplanverk tilpasset virksomhetens art og omfang og iverksette tiltak for å forebygge, begrense og håndtere virkningene av ekstraordinære situasjoner. Kravene varierer etter hvor viktige anleggene er.
KBO har eksistert i mange tiår, og KBO-enhetene har lang erfaring med å tenke sikkerhet.

Etter Russlands invasjon av Ukraina, ba vi blant annet NVE formidle til virksomhetene at det måtte innføres økt årvåkenhet, med lav terskel for å varsle myndighetene (NVE og PST). NVE har nylig minnet virksomhetene om dette. Det er ikke naturlig å gå inn på detaljene i hva som ligger i økt årvåkenhet. NVE har også oppdatert oversikten over hvilke objekter som er viktigst å verne, og har innført tiltak med hjemmel i sektorregelverket for å øke evnen til oppdagelse av mistenkelig aktivitet, både fysisk og logisk. Det har videre blitt gjennomført flere regelmessige møter med KBO-enhetene, hvor NVE har veiledet og delt informasjon om trusselbilde. PST har blitt invitert til å delta på disse møtene. NVE har også deltatt på sikringsøvelse med heimevernet. Det har videre vært dialog med relevante virksomheter og politi/heimevernet i forbindelse med utviklingen av og øvelse på objektsikringsplaner.

Jeg er veldig glad for at nettselskapene tar beredskap på høyeste alvor, og selv tar initiativ til beredskapstiltak som for eksempel øvelser med heimevernet. NVE har dialog med KBO og Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS), også om hvordan beredskap og sikkerhet kan videreutvikles og roller og ansvar tydeliggjøres. Videre har NVE fått i oppdrag å vurdere behovet for videreutvikling og tilpasning av kraftberedskapsforskriften og eventuelt annet sektorregelverk, for å sikre at sektorregelverket i større grad ivaretar dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og blir fremtidsrettet og tilpasset et stadig endret trusselbilde.