Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:542 (2024-2025)
Innlevert: 01.12.2024
Sendt: 02.12.2024
Besvart: 06.12.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan skal regjeringen sørge for at befolkningen får tilgang til lovlig og viktig informasjon på nettsider som tilbyr pengespill?

Begrunnelse

I sitt svar på skriftlig spørsmål datert 05.11.2024 avfeier statsråden min bekymring knyttet til informasjonsfrihet med at det uansett er «hensikten til bestemmelsen [om å DNS-blokkere utenlandske nettsteder som tilbyr pengespill] å sørge for at nordmenn ikke får informasjon om hvordan disse pengespillene fungerer». Dette er nok riktig, men er i beste fall en grov undervurdering av hvilken type informasjon som befinner seg på disse nettsidene, og hvor viktig og interessant det kan være for nordmenn å få tilgang til denne informasjonen, noe de også har krav på.
Foruten informasjon om spillene i seg selv, er det informasjon om hendelser i verden ellers. Det kan være seg vinnersjanser i Eurovision, analyser om idrettsmesterskap, eller som vi var vitne til nylig, informasjon om politikk herunder det amerikanske presidentvalget. Hvert år lager også norske journalister redaksjonelt innhold i landsdekkende aviser om idretts- og kulturarrangementer, og baserer innholdet på informasjon de har hentet fra nettsider som tilbyr pengespill. Særlig er dette knyttet til de store idrettsmesterskapene som Ski-VM og fotball-EM, men også kulturelt som Eurovision.
Viktigst for mange er likevel den politiske informasjonen som finnes på enkelte av disse nettsidene. Kanskje best eksemplifisert ved den amerikanske nettsiden Polymarket, der man både kan sette penger på utfall av politiske valg, men også får tilgang til et vell av analyser fra anerkjente statistikere og politiske hoder. Om regjeringen velger å ta lett på de alvorlige bekymringene som er fremmet knyttet til informasjonsfriheten i forbindelse med innføringen av den nye loven, vil denne typen informasjon bli utilgjengelig for nordmenn.
Dette er også bakgrunnen for at en samlet opposisjon på Stortinget var klare i sin sak på at det skulle utformes en forskrift, og at man skulle hensynta slike bekymringer. Regjeringen har svart med å ignorere både stortingsvedtaket og bekymringene, og setter dermed en farlig standard for hvordan prinsipielle lover skal iverksettes i fremtiden.
Jeg håper derfor at statsråden og regjeringen innser at de har gått for fort frem, og at man kan utsette implementering av loven til bekymringene er hensyntatt på en god måte, og at nordmenn også i fremtiden har tilgang på informasjon som de finner interessant, viktig og som de har krav på å ha tilgang til.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Representanten spør hvordan regjeringen skal sørge for at befolkningen får tilgang til «lovlig og viktig informasjon på nettsteder som tilbyr pengespill». Som eksempler på slik lovlig og viktig informasjon, nevnes vinnersjanser i Eurovision, analyser av idrettsmesterskaper og oddsanalyser gjort i forbindelse med at man kan sette penger på utfallet av politiske valg.
Bak spørsmålet ligger en forutsetning om at oddstips o.l. gitt i forbindelse med utfall av ulike konkurranser eller valg som man inviteres til å satse penger på, er viktig informasjon som regjeringen må sørge for at befolkningen får tilgang til.
Friheten til å motta informasjon er en helt sentral del av den grunnlovfestede ytringsfriheten, og essensielt i et demokratisk samfunn. Jeg er imidlertid ikke enig i at hensynet til å sikre befolkningens tilgang til informasjon fra pengespillselskaper om utfallet av ulike konkurranser eller valg som man inviteres til å satse penger på, veier tyngre enn hensynet til å beskytte sårbare spillere fra å eksponeres for ulovlige pengespilltilbud.
Dette er også drøftet i forarbeidene til bestemmelsen om DNS-blokkering i pengespilloven (jf. Prop. 6 L (2023-2024) Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)), som Stortinget har vedtatt. Her står det at

«Nettsteder som i dag tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet, er i all hovedsak rendyrkede pengespilltilbud, og risikoen for overblokkering er følgelig begrenset. Når slike nettsted i tillegg inneholder lovlig innhold, er dette som regel annet kommersielt innhold som er opprettet for å øke trafikken til nettstedet og dermed øke inntjeningen fra pengespilltilbudet. For eksempel inneholder enkelte pengespillnettsteder annet lovlig innhold i form av sportsrelevant stoff og oddstips. I slike tilfeller er innholdet normalt opprettet av markedsføringshensyn for å øke bruken av pengespilltilbudet, slik at ytringen i realiteten har som formål å få i stand en økonomisk transaksjon. Slik innhold vil derfor i de fleste tilfeller måtte karakteriseres som kommersielle ytringer, som har et svakere vern etter ytringsfriheten.»

Jeg står fast ved disse uttalelsene. Oddstips og lignende som formidles på pengespillnettsider, er normalt opprettet av markedsføringshensyn for å øke bruken av pengespilltilbudet, og må derfor karakteriseres som kommersielle ytringer. Hensynet til å beskytte sårbare spillere og personer med spilleproblemer, veier tyngre enn hensynet til å sikre befolkningens tilgang til kommersielle ytringer som oddstips og analyser av konkurranseutfall som det kan settes penger på. Dersom folk søker informasjon om f. eks. sannsynligheten av utfallet av et presidentvalg, mener jeg dessuten at det fins langt bedre kilder enn pengespillnettsteder som Unibet og Betsson, som har som forretningsmodell å oppnå høyest mulig inntjening på spillernes tap.
Jeg vil videre bemerke at uavhengig av dette, så står utenlandske pengespilltilbydere, som alle andre, uansett fritt til å formidle lovlig informasjon til befolkningen. Igjen vil jeg sitere fra bestemmelsens forarbeider:

«Departementet vurderer at dersom en pengespilltilbyder som ikke har tillatelse til å tilby sine pengespill på det norske markedet ønsker å spre lovlig informasjon om f.eks. idrettsarrangementer eller ren faktabasert informasjon om sin virksomhet, er det rimelig å forvente at den næringsdrivende selv tar ansvar for å skille ut eventuelt lovlig innhold og tilgjengeliggjør dette på et eget nettsted som ikke samtidig inneholder ulovlige pengespill, og som dermed ikke rammes av et pålegg om DNS-blokkering. Slik vil publikum fortsatt kunne ha tilgang til lovlig informasjon om for eksempel selskapets organisasjon og virksomhet i andre land, samt annet lovlig innhold som selskapet måtte ønske å formidle.»

Dette har også paralleller til det norske betalingsformidlingsforbudet. Siden betalingsformidlingsforbudet ble effektivisert i 2019, har det vært flere betalingsformidlere som har fått alle sine transaksjoner stanset av norske banker som følge av at de formidler betaling til og fra ulovlige pengespill. Oslo Tingrett kom i sak TOSLO-2018-78344-1 til at det at disse betalingsformidlerne også formidlet betalingstjenester knyttet til lovlig virksomhet, ikke var et gyldig argument mot å stanse alle betalingstransaksjoner som kom fra disse selskapene. Dette fordi det var fullt mulig for betalingsformidlerne å skille ut lovlige transaksjoner fra de ulovlige transaksjonene, og dermed kunne fortsette med sin lovlige virksomhet.
På samme måte som betalingsformidlingsselskaper kan skille ut transaksjoner som knytter seg til lovlige tjenester fra de ulovlige pengespilltransaksjonene og dermed fortsette med eventuell lovlig virksomhet, vil nettsteder som inneholder lovlig innhold i kombinasjon med et ulovlig pengespilltilbud, kunne skille ut det lovlige innholdet på egne internettdomener som ikke rammes av pålegget.