Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:540 (2024-2025)
Innlevert: 29.11.2024
Sendt: 02.12.2024
Besvart: 09.12.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kommunal- og forvaltningskomiteen skal handsame kva løns- og arbeidsvilkår uorganiserte statstilsette skal fylge i tariffperioden 2024-2026. Tidlegare Kommunal- og distriktsdepartementet, har lova Stortinget at departementet skulle fylge med på praktiseringa som vart vedteken som ei mellomløysing i vedtak nr. 819 (2021-2022), og kva som vart utslaget av ein modell der uorganiserte tilsette skulle fylge den tariffavtalen som var størst i kvar einskild verksemd.
Kan statsråden gjere greie for kva evaluering som er gjort av ordninga?

Begrunnelse

Stortinget skal snart handsame ein proposisjon frå regjeringa om lønssystem som staten skal ha i 2024-2026. Eg viser til tidlegare handsamingar i og vedtak nr 817(2021-2022) og vedtak nr.819(2021-2022) der stortinget vektla at det skulle fylgjast med på kva utslag av den praktiseringa av den midlertidige ordninga ville få. No er representanten interessert i kva som er gjort og korleis dette er fylgt opp av regjeringa.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: I Prop. 128 S (2021–2022) ble det uttalt at:
«Kommunal- og distriktsdepartementet tilrår som ei mellomløysing å la dei uorganiserte følgje det avtaleområdet som dekkjer flest årsverk i den einskilde verksemda. Ei slik løysing føreset at arbeidsgjevar lokalt skaffar seg informasjon om kven av dei tilsette som er uorganiserte. Departementet vil følgje med på praktiseringa og utslaga av ein slik modell. Dei uorganiserte skal med bakgrunn i lønspolitikken til dei einskilde verksemdene, sikrast lønsutvikling på lik linje med dei organiserte arbeidstakarane, og det er arbeidsgjevar sitt ansvar å ta vare på dei uorganiserte.»

Departementet har i perioden presisert overfor de statlige arbeidsgiverne ansvaret de har for de uorganiserte ansattes lønnsutvikling. Dette har vært gjort i opplæringskonferanser og i skriftlig veiledning fra departementet om gjennomføring av lokale forhandlinger som skjer i etterkant av hvert lønnsoppgjør. Dette har også vært tatt opp i de årlige møtene mitt departement har med alle departementene og deres underlagte virksomheter i forkant av lønnsoppgjørene. Den lokale lønnspolitikken i den enkelte virksomhet skal praktiseres likt for alle ansatte, uavhengig av om de er organiserte, eller ikke.

På oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), utarbeidet Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF) våren 2024 rapporten "Utredning av konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i staten". En del av oppdraget var å vurdere hvordan systemet med ulike hovedtariffavtaler påvirker de uorganiserte arbeidstakerne. Fafo skriver blant annet at:

«I tråd med Stortingets vedtak har arbeidstakerorganisasjonene innenfor det forhandlingsområdet med størst medlemsmasse i den enkelte virksomhet tilgang til lønnsmassen til uorganiserte arbeidstakere. Dette er lønnsmidler fagforeningene i stor grad vil ønske å bruke på sine medlemmer. Sentrale tillegg tilfaller derimot alle arbeidstakere innenfor avtaleområdet, og det gjelder også uorganiserte.».

Fafo sier videre at «det er vanskelig å tallfeste hvor stor påvirkning de uorganiserte har hatt på størrelsesforholdet mellom de lokale pottene. Med den nåværende ordningen, der lønnsmassen for de uorganiserte skal følge det avtaleområdet som er størst i den enkelte virksomhet, målt i årsverk, vil kun uorganiserte som faller inn under avtaleområdet LO/YS være omfattet av sentrale tillegg, gitt dagens lønnspolitikk blant hovedsammenslutningene. Det gjelder ca. 20 prosent av forhandlingsstedene i staten i 2023. Uorganiserte på de resterende forhandlingsstedene (og ved fordeling av den lokale potten i avtaleområdet LO/YS) vil i stor grad måtte ivaretas av arbeidsgiver lokalt, for å få ta del i de årlige lønnsoppgjørene.».
Departementet vil på egnede måter fortsatt følge opp modellen for håndteringen av de uorganiserte i staten.