Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:536 (2024-2025)
Innlevert: 29.11.2024
Sendt: 29.11.2024
Besvart: 06.12.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): I ein kronikk i Dagens Medisin 27. november får journalsystemet Helseplattformen stryk og kritikken er godt grunngjeve i 6 punkt.
Kva faglege vurderingar har helseministeren fått gjort av om journalsystemet Helseplattforma (HP) i det heile teke bør videreførast, og har departementet vurdert og talfesta dei menneskelege belastningane og dei økonomiske konsekvensane av å binde helsetenestene i Møre og Romsdal til dette IT systemet i mange år framover?

Begrunnelse

I nysalderinga i budsjettet lagt fram av regjeringa fredag 22. november er det løyvd 200 millionar kroner til Helseforetaket Midt Norge for å gjere det nye journalsystemet Helseplattforma betre å bruke. Det er usikkert både kor mykje av midlane i Nysalderinga som vil gå til å sikre spesialisthelsetenester til befolkninga i Møre og Romsdal og kva som vert konsekvensane av dei store innsparingane som må til for å tette det økonomiske holet skapt av HP i år og komande år. Skal Helse Møre og Romsdal kome i balanse må det gjennomførast store kutt og omorganiseringar som mange fryktar vil ramme helsetilbodet til innbyggarane, mellom anna i Kristiansund der det no vert gjort eit arbeid for å berge tilbod. Svært mange i Møre og Romsdal er no urolege for at mange fleire viktige helsetilbod blir skadelidande framover.
Helse Møre og Romsdal advara sterkt imot å ta i bruk journalsystemet, men vart tvinga inn i det av Helseforetaket i Midt- Norge. Det har også vore sterke åtvaringar frå andre land mot systemet. Brukerundersøkinga Finland gjennomførte etter at dei hadde brukte tre år og fleire hundre millionar på å forbetre brukseigenskapane, synte at brukarane var meir kritiske enn nokon gong sjølv etter forbetringane. Helseplattformen og prosessen med innføring av denne har fått sterk kritikk i Riksrevisjonens rapport 3: 18. Konseptet var mangelfullt, innebar høg risiko, har trua pasientsikkerheita og redusert effektiviteten i pasientbehandlinga. Systemet er ikkje tilpassa behovet i organisasjonen. Helse og omsorgsdepartementet har hatt for svak oppfylgjing står det mellom anna i rapporten.
I Dagens Medisin 1. november skriv overlege i Anestesi ved sjukehuset i Volda, Erik Kjetså, som har erfaring med fleire IT- system, at i gjeldande overslag vil det gå med 800 millionar i årlege driftskostnader til HP på regionnivå.
27. november skriv Roald Bergstrøm tidlegare IT – ansvarleg ved sjukehuset i Levanger i eit lesarinnlegg i Innherred avis at :

"I dei neste 18 åra som er den beregnede livslengden av systemet, vil milliardene fortsette å strømme ut av HMN for å vedlikeholde, videreutvikle og drifte et IT-system som aldri vil passe godt i vårt helsevesen. Det er som å kaste penger ut av vinduet."

Kostnadene brukt hittil er 6,6 mrd. kroner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For meg som helse- og omsorgsminister er det viktig at det foreligger et forsvarlig pasientjournalsystem i Helse Midt-Norge. Det er viktig at det kontinuerlig gjøres gode risikovurderinger underveis, at vi lærer av tidligere feil, at ansatte involveres i prosessene og at pasientsikkerheten hele tiden er førende. Når det gjelder ansvaret for valg av løsning, innføring og forsvarlig helsehjelp ligger dette til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene i regionen og kommunene.
Representanten viser til brukererfaringer med et tilsvarende system basert på Epics journalløsning i Finland. Helse Midt Norge RHF viser til at liknende journalløsninger er i bruk ved rundt 3 000 sykehus i verden. Det er kjent at brukervennlighet er en utfordring, men erfaringen i andre land, som Danmark og England, viser at det er mulig å bedre bruker-vennlighet og optimalisere løsningen over tid. Helse Midt-Norge RHF arbeider med å utvikle et toårig program for brukervennlighet og optimalisering med mål om at Helseplattformen skal bli bedre og enklere å bruke.
Jeg har selv møtt leger ved St. Olavs hospital HF og ved Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF, som har vist meg noen av utfordringene. Jeg legger til grunn at Helse Midt-Norge RHF tar tilbakemeldingene fra helsepersonell på største alvor og sørger for at systemet forbedres i tråd med intensjonene bak innføringen.
Representanten peker i begrunnelsen for spørsmålet på den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF, samt årlige kostnader til å drifte Helseplattformen og internasjonale erfaringer. Helse Midt-Norge RHF opplyser at den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF ikke bare skyldes Helseplattformen. Helseforetaket har brukt ekstra ressurser til organisasjonsutvikling knyttet til samling av driften og planlegging av innflytting i nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Det er ikke gjort en vurdering av eventuelle fremtidige driftsulemper, men erfaringen ved St. Olavs hospital HF er at driften normaliseres over tid.
Helse Midt-Norge RHF uttaler at med hensyn til årlige driftskostnader må man ta i betraktning at Helseplattformen er en helhetlig løsning som har erstattet om lag 50 ulike IKT-systemer og 80 unike applikasjoner (versjoner av disse IKT-systemene) i spesialisthelse-tjenesten i Midt-Norge. Kostnader til IKT som andel av inntektsrammen til spesialisthelse-tjenesten i Midt-Norge gir en pekepinn på fremtidige IKT-kostnader og vil være om lag 7,1 prosent. Til sammenlikning vil IKT-kostnadenes andel i Helse Sør-Øst være 6,2 prosent, i Helse Nord om lag 6,3 prosent, og i Helse Vest 5,5 prosent. De øvrige RHF-ene planlegger ytterlige investeringer i IKT.
I nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å styrke sykehusøkonomien generelt og Helse Midt-Norge RHF spesielt. I Prop. 23 S (2024–2025) Endringar i statsbudsjettet 2024 under Helse- og omsorgsdepartementet, er det foreslått en bevilgning på 1,6 mrd. kroner for å styrke økonomien til de regionale helseforetakene, hvorav 227,7 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF. I tillegg er det foreslått 200 mill. kroner for å bidra til Helse Midt-Norges arbeid med å legge til rette for økt brukervennlighet i Helseplattformen. Jeg forventer at bevilgningen vil sette fart på og styrke det videre arbeidet med forbedring av løsningen.