Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:530 (2024-2025)
Innlevert: 29.11.2024
Sendt: 29.11.2024
Besvart: 04.12.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): I sitt forslag til besøksbidrag skriver regjeringen at "Departementet vurderer at en overnattingsavgift er et relativt treffsikkert virkemiddel for å kreve inn inntekter fra besøkende og som i liten grad belaster lokalbefolkningen."
Gitt den lave andelen utenlandske overnattinger i Norge, og høyt forbruk av overnattingstjenester fra lokale norske innbyggere og næringsliv, hvordan mener statsråden det foreslåtte bidraget i liten grad vil belaste lokalbefolkningen?

Begrunnelse

Ifølge regjeringens høringsnotat var antallet norske overnattinger på alle overnattingsbedrifter 69,9 % og på hotell alene var denne 73,6 %. Andelen nordmenn som overnatterpå hotell er altså svært høy, og Norge er også blant landene i Europa med lavest antall utlendinger på hotell. I ferske destinasjonsanalyser fra Menon hvor reiselivsregionene Oslo, Asker & Bærum, Drammensregionen, Follo, Romerike er analysert ser vi at 67 prosent av omsetningen i overnatting, opplevelse og servering kan knyttes til lokalbefolkningen, dagsbesøkende eller gjester som benytter ikke-kommersielle overnattingsformer. I Trøndelag er dette tallet 62 %, på sørlandskysten 51 % og i Bergensregionen, en region med høy andel utenlandske besøk, fortsatt hele 48 %. En rekke norske hotelloperatører bekrefter dette: Mange innbyggere benytter overnattingstilbud i egen kommune, det samme gjør næringsliv og firmaer som benytter konferansefasiliteter sammen med overnatting. Det tilsier at to av tre som vil betale denne skatten er nordmenn, og basert på tallene fra Menon, vil en stor del av disse være lokalbefolkningen eller innbyggere i en egen kommune.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Reiselivsnæringens fotavtrykk på natur og klima er ikke uvesentlige, og for noen lokalsamfunn er det krevende når det kommer mange tilreisende i høysesongen. Regjeringens innsats for reiseliv innebærer en helhetlig satsing der en også tar vare på lokalsamfunnene, menneskene og naturen i de områdene av landet som får besøk. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt for turistene.

Flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. I høringsnotatet om forslag til lov om besøksbidrag foreslår regjeringen å gi kommunene et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene. Løsningen vi foreslår skal være tilgjengelig for alle landets kommuner og frivillig å innføre.

Eksportnæring
Norsk reiseliv har blitt en større eksportnæring det siste tiåret. Næringen har nylig lagt bak seg en krevende periode som følge av koronapandemien. Gjennom 2020 og 2021 opplevde reiselivsbedrifter at næringsgrunnlaget forsvant i lange perioder med restriksjoner og nedstenginger. Nå er reiselivsaktiviteten tilbake på førpandeminivå i de fleste regioner og markeder.

Overnattingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at veksten har fortsatt i 2024. De siste tallene viser at det var om lag 2 millioner norske og 1 million utenlandske overnattinger på hotell, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i september i år. En stor økning i utenlandske overnattinger kompenserte for nedgang i norske overnattinger. Sammenliknet med september i fjor, var det 18 000 færre overnattinger fra Norge og 135 000 flere utenlandske overnattinger ved kommersielle overnattingsbedrifter.

Økende interesse
Interessen for Norge som feriedestinasjon har med andre ord vært økende – spesielt fra utlendinger. Men som stortingsrepresentanten er inne på, så ferierer også nordmenn i eget land. Dette er ikke overraskende med alle de kvalitetene Norge har å tilby.

Uavhengig av nasjonaliteten til de besøkende i norske lokalsamfunn, skaper dette noen utfordringer. Også ferierende nordmenn benytter seg av fellesgoder i de kommunene de besøker. De økte kostnadene avhenger ikke av nasjonaliteten til de besøkende, men av omfanget av besøk.

Treffsikkerhet
Stortingsrepresentanten hevder at en overnattingsavgift vil ramme lokalbefolkningen og dermed ikke er spesielt treffsikkert. Jeg har ikke sett analysen stortingsrepresentanten viser til, men det kan imidlertid fremstå som om han har inkludert serverings- og opplevelsesbransjen i sine tall. Det kan gi et misvisende inntrykk.

Det er riktig at mange spiser og kjøper opplevelser i egen kommune. Det er imidlertid ikke så vanlig å kjøpe overnattingstjenester like ved der en bor.

Jeg mener derfor at en overnattingsavgift er relativt treffsikker og i liten grad belaster lokalbefolkningen. Overnattingsmarkedene rundt omkring i landet er forskjellige. Det vil til syvende og sist være opp til lokalpolitikerne om de vil innføre avgiften eller ikke. Hensynet til kommunens egen befolkning blir trolig vektlagt i en slik beslutning.

Tar utfordringene på alvor
Et besøksbidrag på overnatting løser ikke alt. Men dersom Norge skal bevare sin attraksjonskraft som reiselivsdestinasjon for norsk og utenlandske turister i årene som kommer, må vi ta tak i utfordringene som vekst i antall besøkende medfører. Kun på denne måten kan reiselivsnæringen fortsette å vokse og utvikle seg som en bærekraftig næring.