Svar
Jan Christian Vestre: Jeg deler stortingsrepresentant Une Bastholm sin bekymring over nivåene av PFAS-er som er påvist i mennesker, inkludert i brystmelk og hos barn.
Arbeidet med å redusere spredningen av miljøgifter, herunder PFAS-er, prioriteres høyt av regjeringen. Dette er i hovedsak ansvaret til klima- og miljøministeren, og Norge er en pådriver i arbeidet med å forby PFAS-er internasjonalt. Erfaringen tilsier at særnasjonale tiltak både kan være mer krevende, ta lengre tid og har liten effekt. Det viktigste er å få til en stans i produksjon, bruk og utslipp internasjonalt. PFAS-er utgjør også et stort miljøproblem siden de ikke brytes ned og kan transporteres over hele verden med luft- og havstrømmer.
Norge har felles regelverk med EU innen kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen. Det innebærer at det er svært begrenset adgang til å innføre nasjonale reguleringer av kjemikalier eller stille egne nasjonale krav til produkter. Det europeiske samarbeidet bidrar til det som i dag er det fremste kjemikalieregelverket i verden. Arbeidet med de globale kjemikalieavtalene er også viktig for Norge. Norske miljømyndigheter bruker betydelige ressurser på området og er et av landene som fremmer flest forslag til reguleringer, noe som også gir Norge en stor påvirkningsmulighet. Det er allerede vedtatt forbud mot flere PFAS-er og grupper av PFAS i EU, som også omfatter forbrukerprodukter som sminke, personpleie- og andre hygieneprodukter. Norske miljømyndigheter står blant annet bak forbud mot PFOA og relaterte stoffer i Europa. EU-regelverket med forbud mot PFOA ble også brukt i arbeidet med å forby PFOA globalt. Fordi det finnes over 10 000 ulike PFAS-er og flere lett kan byttes med hverandre, kreves det at en regulerer hele gruppen av stoffer. Norge har derfor sammen med fire EU-land fremmet forslag om et generelt forbud mot alle PFAS-er i EU, og det vil blant annet gjelde forbrukerprodukter. Forslaget er det mest omfattende som er fremmet innen kjemikalieområdet i EUs historie. Dette er et betydelig arbeid og ikke noe Norge kunne gjort alene innenfor den samme tidsrammen. Å innføre slike reguleringer er en tidkrevende prosess som krever grundig dokumentasjon og høringsrunder. Samtidig har internasjonale forbud stor effekt med tanke på beskyttelse av helse og miljø. Forslaget var på internasjonal høring i 2023 og er nå til behandling i kjemikaliebyrået ECHAs vitenskapelige komitéer. Arbeidet med restriksjonsforslaget fortsetter i 2025, før det oversendes til EU-kommisjonen for en endelig avgjørelse.
Når det gjelder kosmetikk, så er det norske regelverket i all hovedsak basert på EU-regelverk. Tilsvarende som for kjemikalieområdet, innebærer det at det er svært begrenset adgang til å innføre nasjonale reguleringer. Etter kosmetikkforskriften, som gjennomfører kosmetikkforordningen, er allerede ti PFAS-er forbudt. Dette er stoffer som er kreftfrem-kallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske. Ifølge undersøkelser som er gjort i databaser på nett i forbindelse med restriksjonsforslaget som er foreslått innen kjemikalie-området, inneholder kun 1,1-1,4 % av kosmetiske produkter på markedet i EU og Storbritannia PFAS. Bransjen jobber med å fase ut PFAS-er, og den største bransje-organisasjonen i EU, Cosmetics Europe (CE), publiserte i oktober 2023 en anbefaling der de oppfordrer bransjen til å fase ut PFAS innen utgangen av 2025. Flere store aktører har forpliktet seg til å kun produsere PFAS-fri kosmetikk, som H&M og Sephora. L’Oreal (verdens største kosmetikkprodusent) sier de skal fase ut all PFAS innen utgangen av 2024.
Mattilsynet gjennomfører overvåkingsprogrammer og tilsyn med kosmetikk i Norge. De har analysert produkter som solkrem i 2024 og barnesminke i 2022/2023. Funnene viser i hovedsak at PFAS i kosmetiske produkter forekommer sjelden. Det ble kun påvist PFAS under foreslått grenseverdi i én prøve for barnesminke og ikke påvist PFAS i de andre undersøkte prøvene/produktene. Funnene gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av hele det norske markedet. Samtidig vil undersøkelsene det er vist til over, som er gjort av PFAS i produkter i EU og Storbritannia, også være relevante for Norge ettersom kosmetikk i all hovedsak innføres til Norge fra andre land. Det generelle PFAS-forbudet er samtidig viktig siden hudopptak kan være vesentlig, særlig hos barn.
To av hovedkildene til PFAS som tas opp i kroppen er likevel mat og vann. Det arbeides derfor også med å begrense eksponering av PFAS-er gjennom mat og vann for å redusere risikoen for mennesker. Fastsettelse av grenseverdier er et viktig bidrag til å få ned inntaket. Det er innen matområdet gjennomført grenseverdier for PFAS-er i blant annet kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. EU har også vedtatt grenseverdier for flere PFAS-er i drikkevann. Det vurderes nå om disse skal tas inn i norsk regelverk og det vurderes også om det bør innføres lavere grenseverdier. Etter hvert som kunnskapen øker om forekomsten i mat, blir det sannsynligvis aktuelt med flere grenseverdier, for eksempel i frukt og bær.