Sylvi Listhaug (FrP): Er Helse Midt-Norge RHF sin handlingsmåte i tråd med helseministeren sitt ventetidsløfte om reduserte ventetider, og pragmatisk bruk av private aktører?
Begrunnelse
Ifølge Altinget har barn og unge i Møre og Romsdal ventet i snitt 93 dager på psykisk helsehjelp mot 56 dager for landet som helhet. Ventetidene for barn og unge som er henvist til behandling innen psykisk helsevern i Helse Møre og Romsdal HF er uakseptabelt.
Prioriteringsforskriften § 4a slår fast at tidsfristen for når helsehjelp skal være påbegynt for barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet aldri skal overstige 65 virkedager. Det langsiktige politiske målet er 35 dager, jf. Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette står i grell kontrast til ventetidene.
Som eier har Helse Midt-Norge en rettsplikt til å iverksette umiddelbare tiltak for å rette opp avvik og oppfylle barne- og ungdomsgarantien. I første tertial 2024 ble 450 fristbrudd rapportert på landsbasis innen psykisk helsevern for barn og unge. Av disse var 130 i Helse Møre og Romsdal sitt geografiske område.
Ifølge Helsedirektoratet varslet Helse Møre og Romsdal i samme periode 7 pasienter som fristbrudd til Helfo, og 1 pasient ble faktisk videreformidlet. Svært mange pasienter synes derfor i praksis heller ikke ivaretatt etter at fristbrudd konstateres.
Dette skjer samtidig som at private tjenesteytere i regionen har kapasitet til å tilby slik helsehjelp raskt.