Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): EU-kommisjonen har sendt inn forslag til ministerrådet i EU om å senke ulvens vern i Bernkonvensjonen. Det har kommet signaler om at det i lang tid har vært usikkerhet rundt om Norge kommer til å støtte endringen.
Vil Norge støtte støtte endringen som reduserer ulvens vern i Bernkonvensjonen, og når ble i så fall avgjørelsen om norsk standpunkt tatt? Kommenter gjerne hvorfor standpunktet ble tatt så sent.

Begrunnelse

Det er virkelig på tide å redusere antall ulv. Nå har flere EU-land, inkludert Sverige, tidlig gått ut og sagt at de vil støtte endringen. All den tid vi deler felles ulvebestand med Sverige gir det liten mening at Norge skulle velge annerledes. Ifølge Bernkonvensjonen skal våre felles rovdyrbestander forvaltes sammen.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Spørsmålet er rettet til landbruks- og matministeren, men oversendt til klima- og miljøministeren som rette vedkommende med ansvar for rovviltforvaltningen.
Forslaget om å endre ulvens vernestatus under Bernkonvensjonen fra strengt beskyttet til beskyttet fikk flertall på møte i konvensjonen denne uken, og Norge støttet forslaget. Det endelige vedtaket blir publisert 6. desember, som er siste dag av det pågående møtet i Bernkonvensjonen. Endringen trer i kraft om tre måneder, med mindre en tredjedel av partene til konvensjonen leverer inn protester.
Situasjonen for ulvebestanden varierer mellom områder og land i Europa, og noen land har store bestander. Den skandinaviske ulvebestanden er kategorisert som sårbar på Verdens naturvernunions (IUCN) rødliste for arter, og i Norge er ulven kategorisert som kritisk truet på norsk rødliste. Av blant annet denne grunn var det viktig for meg å bruke litt tid på å vurdere Norges posisjon til EUs forslag om å endre ulvens vernestatus. Regjeringen viser til at ulven lenge har vært strengt beskyttet under Bernkonvensjonen. Samtidig har ulvebestanden vokst i flere EU-land. Norge deler, sammen med EU-landet Sverige, ansvaret for deler av den europeiske ulvestammen. Vi har derfor sett det som naturlig å legge oss på samme linje som EU, og har støttet EUs forslag om å endre ulvens vernestatus i Europa fra strengt beskyttet til beskyttet. Fordi Norge deler en sårbar ulvebestand med Sverige vil norske myndigheter også ta et initiativ overfor svenske myndigheter for å se på mulighetene for mer felles forvaltning av den skandinaviske ulvebestanden.
En endring av ulvens status under Bernkonvensjonen fra strengt beskyttet til beskyttet, vil ikke få noen umiddelbare virkninger for norsk forvaltning. Ulven vil fortsatt være fredet, og bestandsmålet Stortinget har vedtatt og lovgrunnlaget vil være det samme. Uavhengig av beskyttelsesnivået under Bernkonvensjonen er det også slik at Norge fortsatt vil være forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i Norge og bidra til å sikre overlevelsen til den sør-skandinaviske delbestanden innenfor rammene av en restriktiv rovviltpolitikk. Hvilken betydning et endret beskyttelsesnivå under Bernkonvensjonen kan få for Norge er derfor for tidlig å si, og vil utredes nærmere nå som forslaget fra EU er vedtatt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar