Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Statsministeren sa i sitt innlegg på Eierkonferansen at «Næringslivet har samlet sett fått en skatteøkning de siste tre årene på 0,2 milliarder kroner.» I fortsettelsen begrunnet han dette regnestykket. Han understreket at midlertidige og situasjonsbestemte skatter var holdt utenom, siden de nå er avskaffet. Det samme gjelder økt grunnrenteskatt på næringer som høster av fellesskapets ressurser, da dette både er rettferdig og at de, innrettet riktig, ikke skader investeringsviljen. Utbytteskatt og formuesskatt er personskatter og inngår derfor heller ikke.
Konsulentselskapet Menon Economics AS viser i sin rapport til endringer i skattesatser for eiere av næringsvirksomhet. De inkluderer selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt. Det er riktig at regjeringen har økt skattesatsen på utbytte, redusert verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og økt formuesskattesatsen, og dermed økt eierbeskatningen. Regnestykket til Menon som viser at eierbeskatningen har økt med 107 pst. siden 2021, forutsetter at eieren har svært høy aksjeformue og tar ut akkurat nok utbytte til å sitte igjen med nok penger (etter utbytteskatt) til å betale formuesskatten. Denne beregningen er ikke velegnet til å si noe generelt om skattebelastningen for norske eiere.
I en annen del av rapporten beregner konsulentselskapet samlet selskaps-, utbytte- og formuesskatt i prosent av sitt egenkonstruerte mål på eierinntekt, i seks ulike typetilfeller , over en periode på 25 år. I disse eksemplene utgjør den samlede beskatningen i prosent mellom 51 og 69 pst. Denne delen av rapporten inneholder flere regnefeil som innebærer at den beregnede skatten blir for høy. Eksemplene i rapporten på samlet skattebelastning gir derfor en misvisende fremstilling av det norske skattesystemet.
Beregningene er basert på en utbredt misforståelse om at emisjonskurs legges til grunn for formuesskatten. Dette stemmer ikke. Verdsettelsen av unoterte aksjer er basert på den skattemessige verdien av selskapets eiendeler fratrukket gjeld. Den samlede verdien av aksjene i selskapet øker derfor kun med det beløpet som faktisk skytes inn, fratrukket aksjerabatt.
Videre har Menon beskrevet at målet på eierinntekt er definert som det eieren kan ta ut i utbytte over perioden uten å redusere verdien av selskapet. Det bakenforliggende tallmateriale til rapporten viser at eierinntekten ikke er beregnet riktig i eksemplene. Menon legger til grunn at verdien av selskapet endrer seg fra det ene året til det andre med overskudd etter skatt fratrukket utdelt utbytte og årets avskrivninger. Dette blir feil fordi overskuddet allerede er redusert med avskrivningene én gang. Dermed telles i praksis avskrivninger som en kostnad for eieren to ganger. Denne feilen gjør at eierinntekten blir for lav, og dermed blir skatteprosenten for høy.
Menon har 2. desember trukket første versjon av rapporten og valgt å publisere en ny versjon der den aktuelle delen av rapporten er tatt ut.
Regjeringens mål med skattepolitikken er å bidra til rettferdig fordeling og økt økonomisk trygghet for den enkelte, at flere kommer i arbeid, og et vekstkraftig næringsliv med verdiskaping i hele landet. Skattepolitikken skal også bidra til å kutte utslipp og til at vi når klimamålene.
Derfor har vi redusert inntektsskatten for dem med lave og middels inntekter, samtidig som de med høye inntekter og formue må bidra noe mer til fellesskapet. Det står vi godt i. Skatt på utbytte og formue er viktige og målrettede bidrag til omfordeling. Ingen andre skatter kan erstatte formuesskattens fordelingsegenskaper.
Høyresidens forslag om å redusere skattene for dem som har mest vil svekke omfordelingen, samtidig som effekten på investeringene i Norge vil være liten. Selskapsskattesatsen, som vi har holdt uendret på et moderat nivå, har større betydning for investeringer i Norge enn utbytte- og formuesskatt. Dette fant også Menon i sin rapport om kapitalbeskatning og investeringer fra 2015, som det også refereres til i rapporten de nå har lagt frem.
Det er krevende å sammenligne skattenivå for eiere i ulike land, fordi skattesystemene er ulikt utformet. Den samlede eierbeskatningen er avhengig av det enkelte lands innretning av skattesystemet når det gjelder formue, arv, eiendom, gevinster og selskapsoverskudd mv. Enkle sammenligninger mellom land, vil sjelden fange opp detaljene i hvert enkelt lands skattesystem.
Av 37 OECD-land med tall for 2024 har fem land høyere marginalskattesats for aksjeinntekter enn Norge, både når en ser på marginalskatt på aksjeinntekt for personer og samlet marginalskatt på utbytter medregnet selskapsskatt. Det faktiske (effektive) skattenivået bestemmes også av fradragsregler. Norge skiller seg ut ved å gi et skjermingsfradrag for aksjeinntekt for personer. Menon tar ikke hensyn til dette i sin sammenligning. Gitt rimelige forutsetninger, blant annet om et normalt rentenivå, reduserer skjermingsfradraget den effektive gjennomsnittlige skattesatsen med om lag 12 prosentenheter, se NOU 2022: 20 punkt 8.5.4.
Norge skiller seg også ut ved å være et av få land med formuesskatt, mens vi ikke har skatt på arv. I en internasjonal sammenligning av eierbeskatning bør det også tas hensyn til arveskatt, eiendomsskatt og eventuelle andre relevante skatter på kapitalbeholdning. Samlet skatt på kapitalbeholdning er ikke spesielt høy i Norge sammenlignet med andre OECD-land, jf. figur 2.19 i Prop. 1 LS (2024–2025).