Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Kan statsråden utdype sin påstand om at vurderinger av hvor mange kjønn som skal legges til grunn for behandlinger i Norge utelukkende er av «faglig art», og svare på hvor mange kjønn statsråden mener finnes?

Begrunnelse

Under spørretimen den 20. november stilte stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein et spørsmål til helseministeren angående behandlingstilbudet for individer som opplever kjønnsinkongruens i Norge. Ulstein ønsket å vite om helseministeren mener at behandlingstilbudet skal baseres på en biologisk og medisinsk forståelse som legger to kjønn til grunn, eller om statsråden mener at det finnes flere enn to kjønn. Helseministeren unngikk kjernen i spørsmålet ved å vise til at spørsmålet er av faglig art og bør vurderes av fagmyndighetene.

Svar

Jan Christian Vestre: Helsetjenesten må forholde seg til kjønn tilsvarende som andre tjenesteytere i Norge: På den ene siden er befolkningen fra fødselen av inndelt i kjønnskategoriene kvinne og mann (tokjønnsmodell). Det juridiske kjønnet definerer personens kjønn i offentlige registre og i dokumentasjon av personlig identitet. På den annen side er det i Norge en grunnleggende rettighet å få lov til å bestemme over sin egen kjønnsidentitet. Derfor har også staten lagt til rette for at mennesker kan endre juridisk kjønn i de tilfeller det ikke er et opplevd samsvar mellom kjønnet som ble tildelt ved fødselen og hvilket kjønn man identifiserer seg som senere i livet. Utover dette trenger ikke den subjektive, individuelle kjønnsidentiteten å samsvare med kjønnet man er oppført med i folkeregisteret. Mangfoldet i samfunnet vårt illustrerer dette. Spørsmålet om hvor mange opplevde kjønn som finnes er en kompleks problemstilling som bør drøftes med utgangspunkt i forskning og kunnskap. Vi vet at det finnes personer som ikke identifiserer seg som verken mann eller kvinne fordi de ikke føler seg hjemme i de to kjønnskategoriene, og som omtales som ikke-binære personer. Ikke-binære opplever i større grad enn resten av befolkningen trakassering, diskriminering og vold. Regjeringen jobber for at alle skal kunne leve trygge, gode og frie liv, uavhengig av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Som ledd i dette har regjeringen satt i gang et arbeid med å utforme en veileder for kjønnsmangfold, myntet på offentlige tjenester med publikums-kontakt. Formålet med veilederen er bl.a. å bidra til større anerkjennelse av kjønnsmangfold og ikke-binære.
Spesialisert behandling av kjønnsinkongruens, både hormonbehandling og kirurgisk behandling, utføres av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus HF. Tjenesten hjelper personer med kjønnsinkongruens til å endre kroppslige karakteristika fra kvinne til mann eller fra mann til kvinne, med mål om å oppnå et bedre samsvar mellom kropp og egen kjønnsidentitet. Hvordan dette løses i hvert tilfelle og hva slags resultat som oppnås vil variere som følge av både individuelle ønsker og grundige medisinske vurderinger. Målet er i hvert tilfelle å gi helsehjelp som bidrar til å redusere plager og ubehag i størst mulig grad, som igjen kan styrke personenes kjønnsidentitet og livskvalitet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar