Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): En kriminell gjenganger begår stadige innbrudd i Indre Østfold noe som koster de som utsettes for dette store verdier, usikkerhet, frykt og er tidkrevende. Personen får gå fritt da han regnes som strafferettslig utilregnelig.
Hva vil regjeringen gjøre for at slike kriminelle blir stoppet og samfunnet beskyttes?

Begrunnelse

Nylig kunne vi igjen lese i Smaalenenes Avis at frisørsalongen Klippon i Spydberg sentrum ble utsatt for innbrudd. Personen er ifølge avisen godt kjent i lokalområdet og mange innbrudd knyttes til han, men siden han er strafferettslig utilregnelig blir han ikke stoppet. Dette har skapt en uakseptabel situasjon for innbyggere og næringsliv, så jeg ber statsråden redegjøre for hva regjeringen vil gjøre.

Svar

Emilie Mehl: Det er viktig at vi har et regelverk som verner samfunnet mot personer som har begått lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de er utilregnelige. For å styrke samfunnsvernet har vilkårene for å bli idømt overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg blitt endret flere ganger. Tidligere var disse særreaksjonene forbeholdt lovbrytere som hadde begått eller forsøkt å begå lovbrudd mot andres liv, helse eller frihet, for eksempel voldslovbrudd, seksuallovbrudd eller frihetsberøvelse. I oktober 2016 ble virkeområdet utvidet, slik at også utilregnelige som har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art kan idømmes overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Forutsetningen er at faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende og at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige, slik at en særreaksjon er nødvendig for å verne samfunnet.
Hvorvidt et lovbrudd kan anses å være av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art beror på en skjønnsmessig vurdering. Relevante momenter ved vurderingen er for eksempel hvor mange og hvor alvorlige lovbrudd som er begått, hvor omfattende konsekvensene og skadevirkningene av lovbruddene er, hvor hyppig de er begått, hvor lenge den kriminelle atferden har vedvart og om lovbruddene er begått mot samme fornærmede. I følge forarbeidene er særreaksjonene aktuelle i tilfeller hvor konsekvensene av at lovbruddene får fortsette er så merkbare og omfattende, at det fremstår som urimelig om samfunnet ikke skulle ha mulighet til å verne seg. Gjentatte innbrudd kan etter omstendighetene gi grunnlag for en særreaksjon. Dette er særlig aktuelt dersom innbruddene innebærer en krenkelse av andre borgeres private sfære eller får alvorlige økonomiske konsekvenser for dem som rammes eller samlet sett medfører et stort økonomisk tap.
Det følger av straffeprosessloven § 171 tredje ledd at også lovbrytere som var utilregnelige på handlingstidspunktet kan pågripes dersom det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, og de ordinære vilkårene i § 171 første ledd er oppfylt. Pågripelse er blant annet aktuelt for å hindre at vedkommende begår nye straffbare handlinger, unndrar seg forfølgning eller forspiller bevis i saken. Utilregnelige lovbrytere kan, på lik linje med tilregnelige, varetektsfengsles når vilkårene i straffeprosessloven § 184 er oppfylt. I stedet for ordinær varetektsfengsling, kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet, jf. straffeprosessloven § 188 andre og tredje ledd.
Etter min vurdering gir regelverket et godt utgangspunkt for å ivareta samfunnets behov for vern mot personer som har begått gjentatte innbrudd, men som ikke kan straffes fordi de anses utilregnelige.
Det er opp til påtalemyndigheten og domstolene å anvende reglene. Påtalemyndigheten og domstolene har, som kjent, begge en uavhengig stilling. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere den konkrete saken som du referere til i spørsmålet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar