Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Har Finansdepartementet anslag på hvordan den økonomiske kostnaden av selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift fordeles mellom husholdningene og bedriftene?

Begrunnelse

Office for Budget Responsibility (OBR) i Storbritannia har i sin rapport "Economic and fiscal outlook. October 2024" gjort anslag på skatteomveltning. Det ville vært interessant å se tilsvarende beregninger for det norske skattesystemet.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Vi har ikke tilsvarende anslag som Office for Budget Responsibility (OBR) i Storbritannia for hvordan kostnaden ved de nevnte skattene fordeles mellom bedrifter og husholdninger. Både økonomisk teori og empiriske studier kan imidlertid belyse hvordan skattekostnader overveltes i lønninger og priser. I det følgende gis eksempler på noen empiriske studier for hver av de tre skattartene i spørsmålet.

Selskapsskatt

Med utgangspunkt i økonomisk teori kan en legge til grunn at lavere investeringer som følge av selskapsskatten, vil føre til lavere produktivitet for arbeidskraften. Mindre kapital per arbeidstaker gjør at verdiskapingen til arbeidskraften blir mindre, og etterspørselen etter arbeidskraft går ned. Dette presser reallønninger nedover. På denne måten veltes deler av selskapsskatten over på arbeidstakerne, og arbeidstakerne «bærer» dermed deler av selskapsskatten.
Det er noe sprikende resultater fra studier av hvor mye av selskapsskatten som overveltes på arbeidstakere. Scheel-utvalgets (NOU 2014: 13) gjennomgang viste til anslag som varierte mellom 28 pst. og 130 pst., med overvekt av anslag mellom 50 pst. og 100 pst. (se tabell 13.15 i utredningen). Flere senere studier har også anslag innenfor dette intervallet. Suárez Serrato og Zidar (2016) finner at om lag 30-35 pst. av selskapsskatten overveltes på arbeidstakerne. Fuest mfl. (2018) finner at om lag 50 pst. av selskapsskatten bæres av arbeidstakere, samt at ufaglærte, unge og kvinner bærer en uforholdsmessig andel av den. Gale og Thorpe (2022) argumenterer derimot for at overveltingen er størst til høyinntektsgrupper, og illustrerer effektene med modellsimuleringer for den amerikanske økonomien. De påpeker at det motstridende resultatet til Fuest mfl. blant annet kan forklares med at Tyskland har høyere grad av organisering i arbeidslivet.

Arbeidsgiveravgift

Hvordan kostnaden ved arbeidsgiveravgiften fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, avhenger blant annet av lønnsdannelsen og hvor elastisk tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft er. Mer elastisk etterspørsel innebærer at lønnen faller mer. Da bæres mer av avgiften av arbeidstaker. Motsatt innebærer mer elastisk tilbud at lønnen faller mindre, slik at mer av avgiften bæres av arbeidsgiver.
Dersom arbeidsgiveravgift i stor grad veltes over i lavere lønn, vil kostnaden for arbeidsgiver bli mindre, og dermed vil arbeidsgiveravgiften i liten grad påvirke etterspørselen etter arbeidskraft. Tilbudet av arbeidskraft kan derimot reduseres, noe som igjen kan bidra til at arbeidsgiverne må øke lønningene. På lang sikt kan det argumenteres for at skattebyrdens fordeling er uavhengig av hvem som pålegges skatten, dvs. at arbeidsgiveravgift og inntektsskatt påvirker arbeidsmarkedet på akkurat samme måte. På kort og mellomlang sikt er det imidlertid grunn til å anta at det har betydning hvem som pålegges skatten.
En evaluering av den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i 2018 fant at de reduserte satsene i liten grad ble overveltet på lønninger. Dette kan blant annet forklares med at lønnsdannelsen i Norge er koordinert. Stokke (2016) har funnet en overvelting på 30 pst. i gjennomsnitt ved en endring av arbeidsgiveravgiften i 2000, der 52 kommuner endret sone, med store variasjoner avhengig av utdanningsnivå. Ku m.fl. (2020) vurderer virkningene av et pålegg fra ESA som ga en uventet økning i arbeidsgiveravgift blant en del bedrifter i Norge i 2004. Deres funn indikerer at 46 pst. av avgiften veltes over i lavere lønn. Forfatterne peker på høy organisasjonsgrad og sentraliserte lønnsforhandlinger som årsaker til at lønnen i begrenset grad faller.

Merverdiavgift

Departementet er ikke kjent med anslag på hvordan merverdiavgiften fordeler seg mellom bedrifter og forbrukere. Det vil variere i ulike markeder, avhengig av konkurransesituasjonen i markedet og prisfølsomheten i tilbudet og etterspørselen.
Det er gjort noen studier som estimerer overveltingen av avgiftsendringer til forbrukerpriser. For eksempel finner Benedek mfl. (2015) at overveltingsgraden i gjennomsnitt er mindre enn 100 pst., og at den varierer med ulike type avgiftsendringer. Estimatet for overveltingen ved endringer i den generelle merverdiavgiftssatsen er om lag 100 pst., mens den for endringer i reduserte satser er om lag 30 pst. De finner videre at det ved omklassifisering av varer og tjenester – dvs. når vare- og tjenestegrupper beveger seg fra en satsgruppe til en annen – nesten ikke er noen overvelting av avgiftsendringen i prisene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar