Skriftlig spørsmål fra Christian Torset (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:430 (2024-2025)
Innlevert: 19.11.2024
Sendt: 20.11.2024
Besvart: 27.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Christian Torset (SV)

Spørsmål

Christian Torset (SV): Kan helseministeren gjøre rede for hvor mange fristbruddspasienter som blir sendt i retur fra fristbruddsbehandlere i psykiatrien i Helse Nord, og ev. hva begrunnelsen er?

Begrunnelse

I en serie avisoppslag i høst har det blitt dokumentert at Helse Nord må ut med hundrevis av millioner til private leverandører av psykiatri- og rusbehandling. Avtalene er inngått av Helfo, den statlig etaten som håndterer fristbruddssaker, men verken timepris, antall behandlingstimer, innholdet i behandlingen eller evaluering av pasientene i etterkant av behandling er tilgjengelig for helseforetakene. Som ministeren er kjent med er SV og regjeringen enige om å se på å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene, jf. vedtakspunkt XIII i Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan. En slik endring vil kunne rydde opp i en del av utfordringene vi ser i samhandlingen mellom helseforetakene og fristbruddbehandlerne.
Slik avtalene med de private fristbruddsleverandørene for øyeblikket er satt opp, er helseforetakene i realiteten redusert til å utbetale penger uten noen form for kontroll over hva de betaler for. Dette medfører kraftig forhøyede kostnader, med tilsvarende reduksjon i midler til helseforetakets egne pasienter, til forskning, veiledning og utdannelse. Fristbrudd er så kostbare for helseforetakene at de ender opp med å styre ressursene sine for å unngå slike. Et eksempel kan være at når poliklinikker har kostbare fristbrudd, prioriteres det å ansette behandlere der, som igjen kan føre til at ambulante akutteam og døgnposter blir nedprioritert. Ordningen med avtalespesialister påvirker altså hele psykiatrien.
I Nordland hører vi også om pasienter som blir returnert til det offentlige helsevesenet etter flere år hos fristbruddsbehandlere fordi de er blitt dårligere. Helse Nord har liten tilgang til informasjon om behandlingen pasientene har fått, og kan ha betalt for mange hundre behandlingstimer som altså ikke har resultert i tilfriskning. Både pengebruk og kvalitet på behandling kunne i slike tilfeller vært diskutert, hvis det altså var tilgjengelig informasjon om behandlingsvalg. Det er i alle tilfeller interessant å få mer informasjon om hvor mange pasienter som kommer i retur til det offentlige når fristbruddbehandlere ikke oppnår resultater.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Alle pasienter som er vurdert å ha behov for spesialisthelsetjenester skal være trygge på å motta forsvarlige tjenester innen forsvarlig tid. Derfor må vi unngå fristbrudd og sørge for at pasientene får behandlingen der de skal og innen fastsatt tid. Arbeidet med Ventetidsløftet vil bidra til å unngå fristbrudd.
Fristbruddordningen er viktig av hensyn til pasientene i de tilfeller der sykehusene ikke klarer å unngå fristbrudd. Ordningen må derfor fungere godt. Helsedirektoratet har avdekket svakheter med hvordan fristbruddordningen fungerer i dag knyttet til manglende kontroll med kvaliteten på tjenestene som leveres av leverandørene i ordningen, manglende kontroll med kostnadene og manglende rapportering. Dette vil vi gjøre noe med. Helsedirektoratet leverer en rapport medio desember med bl.a. forslag til endringer i avtalene med fristbrudd-leverandørene innenfor dagens regelverk, og forslag til endringer i regelverket for å sikre kontroll med kvalitet, kostnader og rapportering. Regjeringen vil følge opp rapporten og komme tilbake til Stortinget på egnet vis for videre oppfølging. I tilleggsdokument til oppdragsbrev for 2024 fikk de regionale helseforetakene også i oppdrag å gjennomgå sin praksis for å unngå fristbrudd, ha enhetlige måter å håndtere dette på, samt enhetlig praksis med hensyn til å melde fristbrudd i Fristbruddportalen.
Representanten Torset spør om hvor mange fristbruddpasienter som blir sendt i retur fra fristbruddbehandlere innen psykisk helsevern i Helse Nord, og ev. hva begrunnelsen er. Spørsmålet er forelagt Helsedirektoratet, som har innhentet opplysninger fra Helfo. Helsedirektoratet oppgir at det er få pasienter som sendes tilbake til «opprinnelig behandlingssted». I 2023 ble det formidlet 1 462 pasienter fra helseforetakene i Helse Nord til private leverandører som Helfo har avtale med innen psykisk helsevern. Helfo opplyser at det i 2023 ble sendt tilbake totalt 44 pasienter til «opprinnelig behandlingssted» fra fristbruddleverandørene. Tallet gjelder samlet for de 3 leverandørene som Helfo har avtale med innen psykisk helsevern. Tallet skiller ikke mellom voksne og barn/unge. Helfo har ikke informasjon om hvor lenge pasientene som ble overført tilbake har vært i behandling etter tilbakeføring, ei heller om overføring fant sted til et høyere omsorgsnivå (f.eks. døgnbehandling). Det er én av de aktuelle fristbruddleverandørene som også leverer helsetjenester i hele Norge, og det må derfor tas forbehold om at enkelte av de 44 pasientene kan være sendt tilbake til et helseforetak i en annen region – selv om flertallet er overført tilbake til helseforetak i Helse-Nord. Det foreligger ikke tilsvarende tall for 2024.
Helsedirektoratet opplyser at det kan være flere årsaker til at pasienter blir overført tilbake til «opprinnelig behandlingssted». Det kan være pasienter som akkurat har startet behandling hos leverandøren og hvor leverandøren raskt ser at de ikke kan tilby pasienten tilstrekkelig eller forsvarlig helsehjelp, slik at pasienten blir ført tilbake til den offentlige spesialist-helsetjenesten. Det samme kan skje senere i behandlingsforløpet. Helfo stiller krav i rammeavtalene om at dersom leverandøren på et tidspunkt i forløpet vurderer at de ikke kan tilby pasienten tilstrekkelig eller forsvarlig helsehjelp, er leverandøren ansvarlig for å henvise pasienten tilbake til «opprinnelig behandlingssted» eller annet egnet behandlingssted. Leverandøren har ansvaret for at overføring til andre behandlingsinstanser skjer på forsvarlig vis. Utover dette kan årsaken også være at pasienten selv ønsker seg tilbake til sitt opprinnelige behandlingssted underveis i behandlingen, jf. retten til valg av behandlingssted.
Helse Nord RHF oppgir sammenfallende forklaringer på henvendelse fra departementet. Helse Nord RHF opplyser at det er tre grupper av pasienter som returneres/henvises tilbake til helseforetakene. Den første gruppen av pasienter har komplekse tilstander som krever ekstra oppfølging, for eksempel psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser og autismespekterlidelser. Dette er tilstander som kan følges opp poliklinisk, men som kan kreve hyppige timer, mer intensive forløp og pasientene kan ha noe større vansker med å nyttiggjør seg digital oppfølging. Den andre gruppen er pasienter som har behov for koordinering/samhandling med andre tjenester samtidig som de mottar poliklinisk behandling. Den tredje gruppen oppgis å være pasienter med behov for innleggelse i døgnenhet eller spesialisert utredning.