Christian Torset (SV): Kan helseministeren gjøre rede for hvor mange fristbruddspasienter som blir sendt i retur fra fristbruddsbehandlere i psykiatrien i Helse Nord, og ev. hva begrunnelsen er?
Begrunnelse
I en serie avisoppslag i høst har det blitt dokumentert at Helse Nord må ut med hundrevis av millioner til private leverandører av psykiatri- og rusbehandling. Avtalene er inngått av Helfo, den statlig etaten som håndterer fristbruddssaker, men verken timepris, antall behandlingstimer, innholdet i behandlingen eller evaluering av pasientene i etterkant av behandling er tilgjengelig for helseforetakene. Som ministeren er kjent med er SV og regjeringen enige om å se på å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene, jf. vedtakspunkt XIII i Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan. En slik endring vil kunne rydde opp i en del av utfordringene vi ser i samhandlingen mellom helseforetakene og fristbruddbehandlerne.
Slik avtalene med de private fristbruddsleverandørene for øyeblikket er satt opp, er helseforetakene i realiteten redusert til å utbetale penger uten noen form for kontroll over hva de betaler for. Dette medfører kraftig forhøyede kostnader, med tilsvarende reduksjon i midler til helseforetakets egne pasienter, til forskning, veiledning og utdannelse. Fristbrudd er så kostbare for helseforetakene at de ender opp med å styre ressursene sine for å unngå slike. Et eksempel kan være at når poliklinikker har kostbare fristbrudd, prioriteres det å ansette behandlere der, som igjen kan føre til at ambulante akutteam og døgnposter blir nedprioritert. Ordningen med avtalespesialister påvirker altså hele psykiatrien.
I Nordland hører vi også om pasienter som blir returnert til det offentlige helsevesenet etter flere år hos fristbruddsbehandlere fordi de er blitt dårligere. Helse Nord har liten tilgang til informasjon om behandlingen pasientene har fått, og kan ha betalt for mange hundre behandlingstimer som altså ikke har resultert i tilfriskning. Både pengebruk og kvalitet på behandling kunne i slike tilfeller vært diskutert, hvis det altså var tilgjengelig informasjon om behandlingsvalg. Det er i alle tilfeller interessant å få mer informasjon om hvor mange pasienter som kommer i retur til det offentlige når fristbruddbehandlere ikke oppnår resultater.