Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til energiministeren

Dokument nr. 15:428 (2024-2025)
Innlevert: 19.11.2024
Sendt: 20.11.2024
Besvart: 27.11.2024 av energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Den midlertidige straumstøtta som vart innført i desember 2021 er i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett foreslått forlenga til også å gjelde i 2025.
Har regjeringa gjort analyser som syner kva ein kunne ha oppnådd av effektar i straumsparing og varige økonomiske gevinstar for hushaldningar, næringslivet og industrien ved å sørge for tilsvarande sum i investeringsstøtte for å gjennomføre energitiltak, i staden for berre passivt å forlenge den midlertidige straumstøtta?

Begrunnelse

Regjeringen har forlenget den midlertidige strøstøtten som ble innført i desember 2021, og avsatt 4,8 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025 til dette formålet. Samtidig forlenges den midlertidige ordningen med nedsatt elavgift for januar – mars som har et provenytap på 1,8 milliarder. Samtidig blir bevilgningene til energitiltak i bygg kuttet sammenlignet med 2024, og er på kun 887 millioner kroner. Sintef og Skanska har beregnet at det trengs investeringer i energitiltak på 18 milliarder hvert år og at staten må bidra med 4 – 5 milliarder for en vesentlig reduksjon i energibruk i bygg.
Regjeringen virker med forslag til statsbudsjett for 2025 nærmest å ha gitt opp mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. Dette var et mål det ble enighet mellom regjeringen og SV om i juni 2024, og som har bred støtte i Stortinget. NVE leverte i februar 2024 en utredning til Energidepartementet hvor de vurderte at dette målet som ambisiøst, men mulig. NVE er i utredningen tydelige på at målet krever kraftigere virkemidler enn det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk for å nås. Tiden frem til 2030 er knapp, og det haster å igangsette tiltak som skal ha effekt før 2030.
I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslås kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler. Det er en nedgang på 3,4 TWh, men det mangler 6,6 TWh på å nå målet. THEMA Consulting (2024) har beregnet gevinsten ved å oppnå ytterliggere 6,6 TWh redusert strømforbruk i bygg slik at målet om 10 TWh nedgang innen 2030 nås. Den totale gevinsten for alle strømkunder er på 22 – 23 milliarder kroner. Denne gevinsten fordeles med 13 milliarder på de strømkundene som gjør energitiltak, og 10 milliarder på alle strømkunder fordi lavere etterspørsel gir lavere strømpris. Analysen til THEMA viser at med en nedgang i strømforbruket i bygg på 3,4 TWh vil Norge i 2030 ha et kraftoverskudd på 0,5 TWh, mens hvis vi når målet på 10 TWh redusert strømforbruk i bygg vil kraftoverskuddet være på 7,1 TWh.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Strømstønadsordningen skaper trygghet mot ekstraordinært høye strømpriser for norske husholdninger. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde de månedlige strømutgiftene til husholdningene nede. Støtte til energitiltak som erstatning for strømstønadsordningen vil ikke gi den samme økonomiske tryggheten for alle husholdninger som strømstønadsordningen gjør. Regjeringen har ikke vurdert eventuelle effekter av å støtte energitiltak på samme nivå som strømstønadsordningen.
Jeg vil samtidig understreke at regjeringen har sørget for en omfattende styrking av arbeidet med energieffektivisering. Høsten 2023 la regjeringen frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Handlingsplanen presenterer en rekke virkemidler for mer energieffektivisering i ulike sektorer, herunder regulatoriske og informasjonsbaserte virkemidler. Regjeringen er godt i gang med å innføre disse virkemidlene.
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øremerke 587 mill. kroner til energieffektivisering i husholdningssektoren gjennom Enova, og 300 mill. kroner til Husbankens tilskuddordning til kommunale bygg. I denne regjeringsperioden er det satt av og brukt over 3,7 mrd. kroner til energieffektivisering og solenergi i boliger og yrkesbygg gjennom Enova og Husbanken. Beløpet er nesten det dobbelte av det som gikk til energieffektivisering i bygg i forrige stortingsperiode.
I tillegg vil energidimensjonen bli en viktig del av den kommende styringsavtalen med Enova, og Enova skal understøtte målet om en styrket kraft- og effektbalanse. Totalt foreslår regjeringen å bevilge 8,1 mrd. kroner til Klima- og energifondet over Klima- og miljødepartementet og Energidepartementets budsjetter i 2025. Disse midlene vil gå til både klima- og energiformål og vil rammes inn av den nye styringsavtalen.