Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:424 (2024-2025)
Innlevert: 18.11.2024
Sendt: 19.11.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 22.11.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Norsk næringsliv trenger forutsigbarhet ved at Norge forplikter seg til et langsiktig klimasamarbeid med EU. I høringsnotatet til nytt klimamål for 2035 skriver regjeringen derimot at den er “åpen for et fortsatt klimasamarbeid med EU, men det er avhengig av innretningen på fremtidig EU-regelverk". Dette skaper usikkerhet både for norsk næringsliv, for måloppnåelse av Norges klimamål og hva det nye klimamålet bør være.
Kan statsråden forsikre Stortinget og norsk næringsliv om at klimasamarbeidet med EU skal videreføres?

Begrunnelse

Hurdalsplattformen sier blant annet at: “Det er et mål å legge til rette for at fremtidsrettet industri etablerer seg i Norge”. For at dette skal skje trenger norsk næringsliv forutsigbarhet samtidig som de opprettholder konkurransekraft i det grønne skiftet. Det kan et videre klimasamarbeid med EU gi dem. Eldring-utvalget anbefaler i sin “NOU 2024:7, Norge og EØS: Utvikling og erfaringer” at:

“Det er avgjørende for norske virksomheters konkurransekraft at de får rammevilkår som er på linje med aktører i EU, og at myndighetene styrker den næringspolitiske verktøykassen i takt med andre land.”

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil:
- Sikre at Norge engasjerer seg aktivt og tidlig i politiske prosesser i EU som er viktige for norske interesser og utviklingen av norsk næringsliv.
- Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
- Videreføre Norges deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, som et av flere virkemiddel for å oppnå vårt overordnede mål for utslippskutt i Norge.
- Ta aktivt del i og påvirke Europas klimaarbeid og bidra til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig for å utnytte mulighetene det gir.

Likevel skaper regjeringen tvil i sitt høringsnotat om klimamål for 2035, der de skriver: “Regjeringen er også åpen for et fortsatt klimasamarbeid med EU, men det er avhengig av innretningen på fremtidig EU-regelverk.". Dette skaper usikkerheter om videre klimasamarbeid med EU, for forutsigbarhet og rammevilkår for norsk næringsliv og Norges klimamål.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Både for næringslivets del og når det gjelder oppfyllelse av Norges klimamål er det først og fremst Norges deltakelse i EUs kvotesystem som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet.
Kvotesystemet setter et samlet tak på utslippene i EØS-området og sikrer at de norske bedriftene står overfor de samme rammebetingelsene som sine konkurrenter i Europa. Det fremgår klart av høringsnotatet til nytt klimamål for 2035 at Norge fortsatt vil delta i EUs kvotesystem etter 2030:

«Kvotesystemet er innlemmet i EØS-avtalens bindende deler, og Norge vil være en del av dette systemet også etter 2030. Deltakelsen i kvotesystemet vil være et av hovedvirkemidlene for å oppfylle Norges klimamål for 2035.»

Setningen i høringsnotatet om at regjeringen er «åpen for fortsatt klimasamarbeid med EU» knytter seg til de to andre delene av EUs klimarammeverk, nærmere bestemt EUs innsatsfordelingsforordning og EUs skog- og arealbruksregelverk. Innsatsfordelings-forordningen etablerer nasjonale mål for kutt i utslipp fra sektorer som transport, jordbruk, avfall, bygninger og deler av industrien og petroleumssektoren, mens skog og arealbruksregelverket etablerer nasjonale mål for opptak i skog- og arealbrukssektoren.
At regjeringen ikke har forhåndsavklart at Norge skal delta i disse regelverkene etter 2030 bør ha begrenset betydning når det gjelder usikkerheten som norsk næringsliv står overfor. For det første er det ventet at Kommisjonen i 2026 vil legge frem forslag til nytt klimaregelverk for perioden etter 2030. Disse to regelverkene vil kunne bli endret på vesentlige punkter sammenlignet med dagens regelverk. For det andre gjelder disse to regelverkene på statlig nivå. Dette i motsetning til kvotesystemet – som henvender seg til direkte til de kvotepliktige virksomhetene. At regelverkene etablerer forpliktelser på statlig nivå innebærer at Norge selv velger hvordan vi ønsker å innrette den nasjonale virkemiddelbruken for å oppfylle forpliktelsene. Om Norge ikke skulle delta i disse to EU-regelverkene vil det uansett være behov for nasjonal politikk for å kutte utslipp under innsatsfordelingen og få ned utslippene og øke opptaket i skog- og arealbrukssektoren.
Som det fremgår av høringsnotatet er regjeringen åpen for fortsatt klimasamarbeid med EU etter 2030. Samtidig mener jeg at vi her, som på alle områder, bør kjenne innrettingen av fremtidig regelverk før vi forplikter oss til å delta.