Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:423 (2024-2025)
Innlevert: 18.11.2024
Sendt: 19.11.2024
Besvart: 22.11.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Andelen solgte fairtrade-produkter i Norge er langt lavere enn land som for eksempel Sverige og Sveits.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til mer bærekraftige verdikjeder og økt ande solgte Fairtrade-produkter i Norge, og hvilket kapitel og post ville vært naturlig å legge inn et eventuelt tilskudd til Fairtrade Norge under BFD sitt budsjettområde?

Begrunnelse

Alt blir dyrere, men bønder i det globale sør som produserer jordbruksvarer sitter igjen med stadig mindre. I en artikkel i The Guardian utgitt 22. januar 2023 refereres det til at på 1970-tallet utgjorde prisen på selve kakaoen 50 prosent av hva en sjokoladeplate kostet. I dag får kakaobonden 6 prosent av hva sjokoladen er solgt for. Samme situasjon finner vi for kaffe; mens prisen til forbrukere har økt, har prisen kaffebonden får gått ned over de siste tiårene. Økte kostnader og prispress gjør at svært mange bønder globalt ikke har råd til basale behov som helse, utdanning og næringsrik mat. Prispresset har også bidratt til barnearbeid og avskoging, på tross av politiske ønsker om det motsatte. Levelønn og leveinntekt - en tilstrekkelig inntekt til å ha råd til en anstendig levestandard for alle husstandsmedlemmer, er definert som en menneskerettighet og også tatt inn i åpenhetsloven, noe som forplikter både næringslivet og offentlig sektor i Norge. Fairtrade er en sertifiseringsordning som jobber for anstendig betaling for bønder og arbeidere samt ivaretagelse miljø og menneskerettigheter. Dessverre ligger Norge langt bak vårt naboland Sverige når det gjelder andel solgte Fairtrade-produkter. I Norge er 3.6% av all kaffen som blir solgt Fairtrade, i Sverige er andelen 10 %. Ser vi andelen solgte roser er det i Norge 5.3 % Fairtrade, mens det i Sverige er hele 64%. Dersom vi skal klare å øke andelen trengs det en større satsing på informasjon ut til forbrukere og aktører i Norge. Stiftelsen miljømerking i Norge har en post på statsbudsjettet, kapitel 862 i BFD sitt budsjett, og i forslag til statsbudsjett for 2025 er det foreslått over 17 millioner kroner til driften av merkeordningen. Fairtrade Norge har bedt om 4 millioner årlig. I stortingsflertallets innstilling til utenriksdelen av statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 234,5 millioner kroner til «bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel». Det ble presisert, under denne posten, at pengene særlig «skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk…». Videre skriver komiteens flertallsmedlemmer (AP, SP og SV) at “Fairtrade kan være et godt virkemiddel for å nå målene".

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa vil leggje til rette for at forbrukarane kan ta val som er berekraftige, anten det gjeld klima og miljø, menneskerettar eller arbeidstilhøve. Mange forbrukarar er opptekne av å gjere berekraftige val. Men det er ikkje alltid innlysande kva som er gode forbruksval. Difor treng vi gode verktøy som kan hjelpe forbrukarane på veg.
Forbrukarrådet lanserte tidlegare i år ei eiga nettside; «Forbrukerrådets miljøveileder». Prosjektet har fått midlar frå regjeringa si sirkulær økonomi-satsing. Her får forbrukarar ein enkel veg til truverdig miljøinformasjon og tips til berekraftige forbruksval. Nettsida har òg ei eiga oversikt over ulike merkeordningar, som til dømes Fairtrade.
Openheitslova tok til å gjelde 1. juli 2022, og skal mellom anna gjere det enklare for forbrukarane å få tilgang til informasjon om arbeidstilhøva i leverandørkjedene. Verksemdene som omfattast av lova plikter å jobbe aktivt med å ivareta menneskerettane og anstendige arbeidstilhøve, både i eiga verksemd og i leverandørkjedene deira. Openheitslova stiller krav om aktsemdvurderingar og publisering av ein årleg rapport. Verksemdene plikter òg å gi informasjon ved førespurnader frå mellom anna forbrukarane. Regjeringa er no i gong med å evaluere openheitslova. Evalueringa vil sjå nærare på styrkjer og svakheiter ved lova, og korleis vi kan gjere lova endå betre og treffsikker. Eg meiner dette vil vere eit viktig arbeid for å sikre meir berekraftige verdikjeder.
Gode merkeordningar kan samstundes vere eit nyttig verktøy for forbrukarane til å treffe meir berekraftige val. Stiftinga miljømerking forvaltar dei to offisielle miljømerka vi har i Noreg, den nordiske Svana og EU-miljømerket, EU Ecolabel, og får difor eit driftstilskot frå BFD over statsbudsjettet. Svanemerket er eit heilskapleg miljømerke som stiller strenge krav til berekraft i heile livssyklusen til varer og tenester, frå råvareuttak til avhending. Svanemerket har òg høg kjennskap i befolkninga – heile 97 prosent av respondentane svarte positivt på kjennskap til Svana i ei undersøking frå 2023. Fairtrade Norge er ei privat merkeordning med fokus på anstendig arbeid, ivaretaking av menneskerettar og miljø. BFD har inga tilskotsordning som kan vere aktuell for støtte til Fairtrade Norge. Kap. 865, post 70 blir imidlertid nytta til tilskot til tiltak for å fremje forbrukarpolitikken. For 2025 er det foreslått 1,9 mill. kroner på denne posten, til vidareføring av tilskot til mellom anna Standard Norge og Matvett AS. Posten kan eventuelt også nyttast til eit tilskot til Fairtrade Norge.