Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:405 (2024-2025)
Innlevert: 15.11.2024
Sendt: 18.11.2024
Besvart: 26.11.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen inviterer til ny diskusjon på Stortinget om hvor mye Norge bør gi i økonomisk støtte til Ukraina. Det er enighet om at målet for støtten er å hindre at Russland vinner krigen, bl.a. fordi det ville koste Norge dyrt på alle måter. Regjeringen har foreløpig ikke lagt fram noe faktagrunnlag for valg av støttenivå. Et utgangspunkt kan være å beregne kostnaden for Norge ved russisk seier.
Kan statsråden anslå hva det kan koste Norge økonomisk hvis Russland vinner fram med sin angrepskrig mot Ukraina?

Begrunnelse

MDG og andre partier foreslår sterkt økt norsk støtte til Ukraina, som er på defensiven fordi landet får for lite støtte til forsvar mot Russland. Ukraina har særlig akutt behov for støtte til kampen for å overleve de nærmeste månedene. Valget av Donald Trump som ny president i USA kan gjøre denne situasjonen enda verre. I tillegg til det enorme moralske og politiske nederlaget en russisk seier vil være for alle demokratiske land, vil det skape en stor sikkerhetstrussel og sannsynligvis bli økonomisk svært kostbart for et land som Norge.
Det er tilsynelatende full enighet om dette mellom regjeringen og opposisjonen, men det er ingen enighet om rimelig norsk støttenivå. Statsministeren og utenriksministeren har til nå avvist at det er behov for mer støtte enn det regjeringen selv foreslår, men regjeringen har ikke begrunnet dette med analyser, beregninger eller fakta.
Flere ulike nivåer for støtte er foreslått fra opposisjonspartier. Det er samtidig reist kritikk mot at dette tar form av en “politisk budrunde” med svakt faktagrunnlag. Regjeringspartiene har invitert de parlamentariske lederne på Stortinget til en ny diskusjon om øking av Nansen-programmet. En slik diskusjon vil ha nytte av et bedre faktagrunnlag for beregning av støttebehov. En målestokk for hvor mye støtte Norge bør gi, kan en få ved å anslå hvor mye det kan komme til å koste Norge at Russland vinner. Tyske forskere har gjort en slik beregning for tysk støtte, referert i Nettavisen 15.11.24. Forskerne anslår at en russisk seier i Ukraina vil koste Tyskland 10 - 20 ganger mer enn landet i dag gir i militær støtte til Ukraina. Beregningen tilsier altså at det kan være “lønnsomt” for Tyskland å øke sin støtte kraftig.
Ifølge Nettavisen har Forsvarsdepartementet ikke gjort tilsvarende beregninger som de tyske forskerne har gjort. En slik beregning vil imidlertid bidra til bedre faktagrunnlag for den nye diskusjonen om nivå for norsk støtte til Ukraina.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Ukraina forsvarer ikke bare sitt eget land, men folkeretten og felles demokratiske og liberale verdier. Det er viktig for både vår egen sikkerhet og europeisk sikkerhet at Russland ikke vinner frem med sin aggresjon.
Norge påvirkes av den europeiske sikkerhetssituasjonen og er avhengig av samarbeid med allierte. En russisk seier i Ukraina vil rokke ved sikkerhetsarkitekturen som har vært en grunnforutsetning for europeisk forsoning, samarbeid og velferdsutvikling siden 1945. Det vil være krevende, om i det hele tatt mulig, å sette en prislapp på konsekvensene for Norges sikkerhet dersom Ukraina taper kampen mot den russiske fullskalainvasjonen. En slik vurdering må ta inn over seg helheten av hva en slik endring av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder vil bety for oss. Dette er vanskelig både å overskue og kvantifisere. Ukraina-krigen og en ny sikkerhetspolitisk situasjon påvirker hvordan vi tenker om norsk forsvarsevne og beredskap. Forsvarsløftet er en historisk styrking av vår trygghet, med et samlet økonomisk omfang på 1 635 milliarder kroner over en periode på tolv år. Samtidig må denne store nasjonale satsingen settes inn i en bredere sikkerhetspolitisk kontekst. Russlands invasjon av Ukraina utfordrer sikkerheten til hele den vestlige verden og har ført til økt samhold og økonomisk satsing både på støtte til Ukraina samt styrking av forsvarsevnen blant de allierte i NATO. I tillegg har finsk og svensk medlemskap i NATO forbedret Norges sikkerhetspolitiske situasjon i nord og åpnet for tettere og mer forpliktende samarbeid med disse nabolandene.
Ulike land innretter støtten til Ukraina på ulikt vis og den internasjonale støtteinnsatsen må fokusere på Ukrainas konkrete behov for støtte. Norges svar på Ukrainas behov er Nansen-programmet, etablert gjennom en bred enighet i Stortinget. Programmet har per i dag en varighet til 2027 og en økonomisk ramme på 75 milliarder kroner. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslått å utvide rammen for Nansen-programmet for Ukraina til minimum 135 milliarder kroner og forlenge programmet med tre år. Med regjeringens forslag øker Nansen-programmet med minst 60 milliarder kroner. Det er en betydelig økning og sender et tydelig signal til Ukraina om at Norge fortsetter støtten nå og fremover. Endringen forsterker fleksibiliteten i Nansen-programmet gjennom at rammen for støtten i større grad kan vurderes ut fra ukrainske behov og utviklingen fremover, også i løpet av gjennomføringsåret slik at vi kan vurdere konkrete initiativ fortløpende slik regjeringen har gjort i 2023 og 2024. Størstedelen av økningen har gått til tiltak for militær støtte, som eksempelvis luftvern.
Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina utgjør en trussel mot norsk og euroatlantisk sikkerhet, og det er viktig også for Norge at Ukraina overlever som selvstendig stat. Det er viktig for oss som et lite, demokratisk land som også er nabo til Russland at ikke makt vinner frem over rett. Vi må verne om folkeretten og en rettsbasert verdensordning.
Jeg viser for øvrig til statsministerens invitasjon av 15. november 2024 til de parlamentariske lederne på Stortinget til et nytt møte for å fortsette dialogen om rammene for Norges støtte til Ukraina.