Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Er finansministeren enig med LO-leiaren, som også er sentralstyremedlem i Ap, i at "formuesskatten favoriserer gründerbedrifter" og at gründerane som gjer opprør mot regjeringas skattepolitikk berre lar seg bruke av høyresida og kapitalkreftene, og synest finansministeren det gjev eit korrekt inntrykk av nyskapingstakta i Noreg at statsrådar i regjeringa stadig gjentar påstander om at "det skapes 5 000 nye bedrifter i måneden", ref. innslag i NRK Dagsrevyen 14/11-24?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskaping i Norge. Offentlige myndigheter legger først og fremst til rette for dette gjennom gode generelle rammevilkår, men også gjennom mer målrettede prioriteringer som skal fremme nyskaping og vekst. Dette er nærmere beskrevet i Meld. St. 6 (2024-2025) Gründere og oppstartsbedrifter som nylig er lagt frem for Stortinget.
Inntektene fra formuesskatten sammen med andre skatter bidrar til å finansiere sykehus, skoler, barnehager og annen offentlig velferd samt virkemidler i næringspolitikken. Gründerbedrifter drar nytte av ulike offentlige ordninger, tilgang på høykompetent arbeidskraft og gode inntektssikringsordninger. Dersom skattenivået skulle opprettholdes i en situasjon uten formuesskatt, måtte vi økt andre skatter som kunne vært mer skadelig for oppstartsbedrifter. I skattesystemet er det først og fremst selskapsskatten som har betydning for nivået på investeringene. Regjeringen har prioritert å holde selskapsskattesatsen uendret på 22 prosent. Videre drar oppstartsbedrifter nytte av skattefradrag for forskning og utvikling (Skattefunn) og gunstige skatteregler for ansatteopsjoner.
Flere formuesobjekter verdsettes til dels betydelig lavere enn markedsverdi for formuesskatteformål, ved egne rabatter og ved at eiendeler er unntatt verdsetting eller er krevende å verdsette. I dag verdsettes aksjer og næringseiendom til 80 pst. av verdien, mens direkte eide driftsmidler verdsettes til 70 prosent. Andre eiendeler, som eiendom, har egne og dels høyere rabatter.
Ikke-børsnoterte aksjer, som er normalen i gründerbedrifter, verdsettes til aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi målt ved inngangen til inntektsåret. Verdien av aksjen bygger dermed i praksis på de underliggende verdiene i selskapet, fratrukket selskapets gjeld. Normalt vil skattemessig formuesverdi være vesentlig lavere enn virkelig verdi.
En viktig årsak til at ikke-børsnoterte aksjer er lavt verdsatt for fomuesskatteformål, er at forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter er helt unntatt fra formuesskatt. Hvis nystartede selskaper har eiendeler som gir grunnlag for formuesskatt for eierne, vil det ofte være fordi de har hentet inn kapital som skal brukes til investeringer eller brukes senere år. Eierne vil da betale formuesskatt på sin andel av innestående kapital. Formuesverdien av aksjene vil fortsatt normalt være langt lavere enn markedsverdien, ettersom den verdien aksjen omsettes til ved for eksempel en emisjon, ikke benyttes for formuesskatteformål.
Det ble ifølge SSB opprettet 15 692 foretak i 3. kvartal, altså drøyt 5 000 foretak i måneden. Siden første kvartal 2021 har antallet nye foretak variert mellom 5 000 og 7 000 i måneden. Antallet nye foretak er nå tilbake på et normalt nivå, etter noen år med høyere tall enn normalt.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

Spørsmål

Svar