Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:380 (2024-2025)
Innlevert: 13.11.2024
Sendt: 13.11.2024
Besvart: 19.11.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Har statsråden planer om å sette i gang arbeidet med å rullere eller utarbeide en ny, nasjonal sykkelstrategi?

Begrunnelse

Den nasjonale sykkelstrategien utløp i 2023. Siden den gang har det ikke vært offentliggjort initiativ fra regjeringen eller statsråden for å få på plass en ny nasjonal sykkelstrategi. Da Norge hadde en nasjonal sykkelstrategi, var denne med på å danne grunnlag for prioriteringer i NTP og det ble også understreket hvilken effekt sykling har på samfunnsøkonomien, blant annet gjennom bedret folkehelse.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Nasjonal transportplan 2025-2036 presenteres regjeringens mål og strategier for utvikling av det samlede transportsystemet. I NTP ses mål og trafikantgrupper i sammenheng, fremfor at det utarbeides egne strategier eller planer for ulike mobilitetsformer.
I planen omtales en samlet, helhetlig politikk for å få flere til å velge å gå, sykle og ta kollektivtransport i stedet for privatbilen. Byvekstavtalene, belønningsavtalene og tilskudd til klima- og miljøvennlig transport er det viktigste verktøyet for å legge til rette for en slik utvikling.
Det langsiktige målet om 20 pst. sykkelandel i byområdene og 8 pst. på landsbasis er videreført i Nasjonal transportplan 2025-2036. For å nå målet på landbasis må sykkelandelen i byområdene øke. I planperioden legger regjeringen opp til en sterk og langsiktig satsing på god mobilitet og fremkommelighet og klima- og miljøvennlig transport, og prioriterer 88 milliarder kroner til byområdene.
I forslaget til statsbudsjett for 2025 har regjeringen prioritert 7,7 milliarder kroner til byvekstavtalene og de andre tilskuddsordningene for mer klima og miljøvennlig transport i byområder. Dette legger til rette for en økt satsing på tiltak for gående og syklende i de største byområdene ved at regjeringen har funnet rom til å prioritere midler til å starte en rekke nye investeringstiltak for gange- sykkel og kollektivtransport i de fire største byområdene.
Som omtalt i NTP er det krevende å nå de langsiktige målene for økt sykling. Til tross for en betydelig satsing på sykkelinfrastruktur i byvekstavtalene de siste årene har sykkelandelene ligget stort sett uendret. Det er nødvendig med enda bedre samhandling mellom de ulike aktørene og forvaltningsnivåene, og Statens vegvesen har en viktig rolle i å gjøre helhetlige vurderinger av hvordan man best oppnår at flere sykler.
I de største byområdene er byvekstavtalene den viktigste arenaen for å samordne aktørene som har ansvaret for bolig-, areal- og transportplanleggingen. Tilrettelegging for sykling gjennom videre utbygging av sykkelinfrastruktur, god helårsdrift av gang- og sykkelveier, restriktive tiltak mot biltrafikk og effektiv arealbruk/fortetting er en sentral del av arbeidet i byvekstavtalene.
Jeg vil i den forbindelse vise til et pågående arbeid med å oppdatere byutredningene for de fire største byområdene. Byutredningene er det faglige grunnlaget for byvekstavtalene og skal danne grunnlaget for kommende reforhandlinger av avtalene. Byutredningene skal vise hvordan trafikkveksten i byene kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange gjennom ulike virkemiddelpakker.
På bakgrunn av vurderingene mine over vil jeg ikke igangsette et arbeid med en egen nasjonal sykkelstrategi på nåværende tidspunkt. Som en del av oppfølgingen av NTP 2025-2036 legger Samferdselsdepartementet imidlertid opp til å be Statens vegvesen i 2025 om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å utarbeide et felles faglig grunnlag eller en strategi for å øke sykkelandelen i byområdene med byvekstavtale. Dette må ses i sammenheng med byutredningene som nevnt over.
Jeg mener at byvekstavtalene er riktig arena for å jobbe for økt sykling. Dette er en samarbeidsform der aktører på tvers av forvaltningsnivå kommer sammen og har reell innflytelse på utviklingen av transportsystemet og hvor staten bidrar med betydelige midler som kan brukes til å tilrettelegge bl.a. for økt sykling. I dette arbeidet ses de ulike transportformene i sammenheng, noe som er nødvendig for å få best mulig måloppnåelse samlet sett.