Tobias Drevland Lund (R): Hva tenker statsråden om utviklingen i premieavviket for pensjonsutgifter som kommunene har inntektsført og som i skrivende stund beløper seg til rundt 66 milliarder kroner?
Begrunnelse
NRK Vestland skriver 28.10 om det som beskrives som "en tikkende bombe i kommunebudsjettene", hvor det store premieavviket i landets kommuner blir adressert. I følge KDDs egne tall i Kommuneproposisjonen 2025 var det pr. 31.12.2023 i alt 66,0 milliarder som kommunesektoren samlet hadde inntektsført som dekning av premieavvik. Disse 66 milliardene skal dekke beløp som kommunene allerede har betalt i pensjonsutgifter i årene 2017-2023, men det er altså ikke innregnet av KDD i beregningen av kommunenes dekningsbehov for Stortingets statsbudsjettvedtak. KDD forutsetter – uten noen form for stortingsbehandling – at Stortinget kommer til å vedta å dekke de 66 milliardene fram til 2030. Kommunene har i god tro inntektsført dem, slik de er pålagt å gjøre. Hvis Stortinget faktisk vedtar en slik dekning fram til 2030, vil de 66 milliardene ikke kunne brukes av kommunene til å dekke deres utgifter, og det vil ikke øke kommunenes budsjettrammer. Kommunene har allerede inntektsført beløpet i tråd med KDDs pålegg, og mange kommuner har i tråd med KDDs anbefaling brukt pengene som de ikke har fått. Selve den pålagte regnskapsteknikken framtrer så komplisert at de færreste forstår hva som skjer, men det som faktisk skjer er at kommunene da bruker av sine likviditetsreserver, for de kan selvsagt ikke betale med luftpenger. Å bruke 66 milliarder som man ikke har fått, betyr selvsagt en kraftig forverret likviditetssituasjon, som for en rekke kommuner nå er blitt virkelig kritisk. Noen av dem er blitt tvunget inn på en lovstridig praksis med å drive kommunen for lånte penger. Dette er en praksis som KDD har drevet med i en årrekke, og den ble innført under daværende kommunalminister Solberg. Disse reglene (som nå står §§ 3-5 og 3-6 i gjeldende budsjett- og regnskapsforskrift) bør snarest bli opphevet, i tråd med det som profesjonsorganisasjonene til kommunerevisorer, kemnere og kommuneøkonomer har påpekt helt siden 2002 og som også nevnes i NRK-saken. Det bør samtidig etableres en forsvarlig avviklingsordning som ikke påfører kommuner og fylkeskommuner ytterligere problemer. Dette må skje i samarbeid med de nevnte profesjonsorganisasjonene, som i årevis har hatt den svært tvilsomme fornøyelsen av å praktisere disse reglene, og som derfor har stor innsikt i hvordan de fungerer.