Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:341 (2024-2025)
Innlevert: 07.11.2024
Sendt: 08.11.2024
Besvart: 15.11.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre tilgang på kompetent norsk arbeidskraft til maritim virksomhet både til sjøs og i andre deler av sektoren?

Begrunnelse

Norsk maritim næring er i verdensklasse med en svært kompetent og konkurransedyktig arbeidsstyrke. Næringen står overfor betydelige omstillinger i årene som kommer, med økt behov for innovasjon og utvikling av ny kompetanse både på land og sjø. Fremtredende teknologier og evnen til å utnytte dem blir viktige drivere for næringens videre vekst og utvikling.
For at Norge skal beholde sin posisjon som en global maritim stormakt, er det avgjørende at utdanning og forskning i Norge holder tritt med den raske teknologiske og markedsmessige utviklingen. Et tett samarbeid mellom utdanningssektoren, forskningsinstitutter, myndigheter og næringslivet vil være nødvendig for å sikre at næringen har tilgang på riktig kompetanse.
Aktørene i den maritime næringen arbeider systematisk for å kartlegge kompetansebehov og tilpasse utdanningstilbudet deretter. Dette skjer gjennom involvering på alle nivåer innen utdanning, forskning og innovasjon.
Samtidig som den sivile delen av maritim sektor trenger mer kompetent personell, satser Norge stort på sjøforsvaret. Det skal bygges en rekke skip og sjøforsvaret skal rekruttere minst 1 300 nye offiserer. I sum er kompetansebehovet i sektoren stort og vil stige.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Det kommer frem av Hurdalsplattformen at den maritime politikken må sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk, og at det legges til rette for aktivitet i hele den maritime verdikjeden. Det er høy aktivitet i maritim næring, og behovet fremover for kompetent arbeidskraft fra ulike utdanningsnivåer og fagområder er stort, særlig i lys av at næringen står overfor en omfattende grønn og digital omstilling. Maritim næring er internasjonal og eksportorientert. Tilgang til høykompetent arbeidskraft er derfor både et viktig rammevilkår og et konkurransefortrinn for norsk maritim næring. Regjeringen prioriterer virkemidler for å sikre norsk maritim kompetanse, herunder rettet mot rekruttering av sjøfolk, videreutvikling av de maritime utdanningene, internasjonal regelverksutvikling, maritim forskning og utvikling og rekruttering av flere kvinner til næringen.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er regjeringens fremste virkemiddel for å bidra til å sikre norsk maritim kompetanse. Tilskuddsordningen skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på skip under norsk flagg. Det har vært en økning i antall sjøfolk i ordningen de siste årene. I 2023 omfattet ordningen i gjennomsnitt 13 800 sjøfolk per termin, og hadde en samlet utbetaling på 2,3 mrd. kroner. Regjeringen i har i budsjettet for 2025 foreslått å styrke makstaket i ordningen fra 220 000 kroner til 225 500 kroner. Tilskuddordningen bidrar også til kompetanseoverføring fra de sjøbaserte til de landbaserte maritime yrkene.
Et godt utdanningssystem er en forutsetning for utviklingen av norsk maritim kompetanse. Regjeringen prioriterer utvikling av kvalitet i utdanningstilbudet, og har i budsjettet for 2025 foreslått 77,8 mill. kroner til tilskuddsordningen for utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning. Regjeringen vil prioritere blant annet søknader fra fagskoler med prosjekter rettet mot maritim utdanning.
Fra 2023 har universiteter og høyskoler fått økt rammen med 17 millioner kroner til arbeidet med maritim utdanning. Dette er midler som tidligere ble administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Kunnskapsdepartementet har videre forlenget godkjenning av et pilotprogram for fireårig bachelorutdanning i nautikk med integrert praksis ved Høgskulen på Vestlandet for opptakskullene høsten 2025 og 2026. Nærings- og fiskeridepartementet har gjort tilpasning i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i samsvar med dette. Godkjenningen og tilpasningen skal bidra til å styrke den maritime utdanningen.
Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at kvaliteten i sertifikatgivende utdanning er i tråd med internasjonale standarder. Norge deltar aktivt i regelverksutviklingen for standarder herunder blant annet det pågående arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO med å revidere opplæringskonvensjonen STCW.
Maritim forskning av høy kvalitet er viktig for å styrke norsk maritim nærings kompetanse, konkurransedyktighet og omstillingsevne. Norges forskningsråd har i 2023 utbetalt om lag 197 mill. kroner til pågående maritime prosjekter under programmet for maritim forskning og utvikling (Maroff). Støtte til maritim forskning og innovasjon gis også gjennom andre av forskningsrådets aktiviteter, som Grønn plattform, sentersatsingene, forskningsinfrastruktur og bevilgningene til instituttsektoren, og det er samlet utbetalt om lag 546 mill. kroner til maritim forskning i 2023. I budsjettet for 2025 er det blant annet foreslått å avsette 192,5 mill. kroner av tilsagnsrammen under Norges forskningsråd til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring.
For å møte fremtidens kompetansebehov er det videre viktig å rekruttere fra hele befolkningen, både kvinner og menn. Derfor lanserte regjeringen i 2023 en maritim likestillingsstrategi som blant annet har som hensikt å øke rekruteringen av kvinner til de maritime yrkes- og utdanningsveiene. Ett av innsatsområdene i strategien er derfor «rekruttering og rollemodeller». I oppfølgingen av strategien har regjeringen dialog med de maritime utdanningsinstitusjonene om hvordan man kan øke rekrutteringen uavhengig av kjønn. Regjeringen har også tatt initiativ til en samarbeidserklæring med maritim næring for å jobbe for økt likestilling og å dokumentere utviklingen over tid.