Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): Israels invasjon av Libanon har ført til at betydelige deler av befolkningen er på flukt, og interne stridigheter om leveområder og ressurser blant Libanons ulike grupper, der shia- og sunnimuslimer samt kristne maronitter er de største gruppene. Libanon er et land med intern spenning og historikk med borgerkrig som Israel ønsker å utnytte for å ramme motstandere i landet.
Hva gjør regjeringen for å forebygge intern konflikt i Libanon, og vil regjeringen øke støtten til demokratiske bevegelser der for å motvirke intern konflikt?

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler representanten Heibergs bekymring for situasjonen i Libanon. Det var også noe jeg tok opp i min redegjørelse til Stortinget den 24. oktober, der jeg la vekt på viktigheten av å få på plass en umiddelbar våpenhvile og slutt på kamphandlingene.
Libanon har de siste årene gjennomgått en dyp økonomisk og sosial krise. Nå gjennomlever landets befolkning de verste krigshandlingene siden borgerkrigen som tok slutt i 1990. Den væpnede konflikten mellom Israel og Hizballah har pågått i flere tiår, men har aldri vært så intens som siden september.
Hizballah åpnet en såkalt “støttefront” i nord etter Hamas sitt terrorangrep på Israel den 7. oktober i fjor. Med det knyttet Hizballah sine handlinger direkte til Hamas-angrepet og den påfølgende krigen i Gaza. Israel har intensivert luftangrepene mot Hizballah-mål over hele landet, inkludert i tettbefolkede strøk i hjertet av Beirut, og gjennomfører bakkeoperasjoner i Sør-Libanon. Samtidig fortsetter det som er igjen av Hizballah sine angrep mot militære mål og boligområder i Israel. Staten Israel er i krig med Hizballah, men sivilbefolkningen i Libanon betaler stadig prisen.
Libanon er et lite land, og huser en stor flyktningebefolkning, spesielt palestinere og syrere.
Dette legger stort press på landets infrastruktur og ressurser. Norge har lenge vært en betydelig giver til det humanitære arbeidet i Libanon, og mange norske organisasjoner har jobbet i landet i en årrekke. Norsk bistand går til palestinske og syriske flyktninger, men også til fattige libanesere.
Norge er 8. største giver til Libanon i reelle tall. I begynnelsen av oktober økte regjeringen bistanden til Libanon med 80 millioner. I 2024 har Norge gitt over 290 millioner kroner i humanitær støtte og langsiktig bistand til Libanon. Vår innsats er både humanitær og langsiktig, og støtter opp under FNs og norske organisasjoners innsats for å hjelpe de mest sårbare menneskene – uavhengig av om de er libanesere, palestinere eller syrere.
Norge har også et bredt kontaktnettverk og tett politisk kontakt med de ulike aktørene i Libanon. Som ledd i regjeringens innsats for fred og forsoning, støtter ambassaden i Beirut ulike prosjekter som søker å redusere sekteriske og politiske konflikter i Libanon og i regionen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Svar