Begrunnelse

På vegne av Norsk Fosterhjemsforening og KS utarbeidet Menon Economics tidligere i år en samfunnsøkonomisk analyse av ettervern. Analysen byr på mange viktige funn, som at for hver krone man investerer i ettervern gir det samfunnet fem kroner tilbake. På tross av at ettervern er en lønnsom investering kommer det også frem at det er store geografiske variasjoner i tilbudet unge får. I tillegg er det bare halvparten av de som har krav på ettervern som mottar dette. Uten et godt ettervernstilbud kan unge voksne risikere å være overlatt helt til seg selv.
Fosterhjemsundersøkelsene viser også at mange unge ikke opplever å få medvirke i ettervernstilbudet og at informasjonen om ettervern er mangelfull og kommer sent. Dette muligens fordi kommuner mangler incentiver til å sørge for et godt ettervernstilbud. Dersom unge voksne havner utenfor samfunnet, er det ofte en regning staten må ta.
Det er svært uheldig at investeringen i barn med tiltak fra barnevernet skal opphøre når de fyller 18 år. Særlig uheldig er det når vi vet at ettervern er helt sentralt for å motvirke utenforskap hos denne gruppen. Ettervernstilbudet bør inneholde praktisk og økonomisk hjelp, samt emosjonell støtte. I tillegg bør tilbudet i større grad tilpasses til den enkelte behov for ettervern.