Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:269 (2024-2025)
Innlevert: 31.10.2024
Sendt: 31.10.2024
Besvart: 06.11.2024 av klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden forklare korleis Statsforvaltaren i Møre og Romsdal kan avslå søknaden om skadefelling av oter i Vartdalselva, når det er påvist stor skade av oteren mot ei truga og raudlista villaksestamme, medan oteren har stor utbredelse og bestanden er sterkt voksande i dei fleste vassdraga på Sunnmøre, mens det for villaksen er det stikk motsatte ved at den er sterkt truga noko som har ført til at departementet har stengt mange elvar for fiske dette året, medan oteren får herje fritt?

Begrunnelse

Eg viser til søknad frå Vartdal elveeigarlag av 5. mai 2023 til Statsforvaltaren i Møre og Romsdal om felling av fem otrar ved laksetrappa i Vartdalselva.
Saka er også sterkt kritikkverdig behandla av Statsforvaltaren som fyrst behandla søknaden 8. oktober 2024.
Nord-Atlantisk laks er oppført som nært truet i den Norsk rødliste for 2021. Plasseringa av Nord Atlantisk laks i denne kategorien er gjort på bakgrunn av at det har vært ein nedgang på mellom 21 – 25 % i innsiget av voksen laks i frå havet i løpet av tre generasjonar av laks, dette har forverra seg år for år, der mange vassdrag dette året vart stengt for fiske.
Oteren finst i Noreg hovudsakleg langs kysten frå Finnmark til Hordaland. Bestandssituasjonen er god langs kysten nord for Møre og Romsdal, og i vårt fylke vurderer Statsforvaltaren bestanden i dei ytre fjord- og kystområda av Møre og Romsdal også til å vere god.
Elveigarlaget meiner at no-situasjonen i Vartdalselva viser at skaden er av vesentleg økonomisk betydning for dei, sidan dei ikkje kan selje fiskekort fordi oter tek mykje av fisken.
Laksefangstane i Vartdalselva har tidlegare vore betydeleg, til dømes 2,7 tonn laks i år 2000 som var eit toppår i nyare tid. Verdien av laksefisket og laksens eigenverdi er vanskeleg å kvantifisere,
I dette og andre vassdrag på Sunnmøre er det udiskutabelt påvist at Oteren tar svært mykje laks og påverkar ei truga laksestamme betydeleg. I til dømes Strandaelva har eg sjølv registrert dette, der 8-9 laks vart tatt i ein foss samtidig av Oteren, og låg strødd på land halvspist. Dette var gytefisk, langt oppe i vassdraget.
Det er gjennom fleire faglege utgreiingar gjort rede for kva verknad oterbestanden har for laksebestanden i Søre Vartdalselva, sjå blant annet Kartlegging av oterens effekt på bestander av laks og sjøørret - Sunnmøre (nina.no) .
Statsforvaltaren legger til grunn at oterbestanden påverkar fiskebestanden i Vartdalselva i vesentleg grad og derfor er ein av fleire orsakar til at laksebestanden i elva ikkje oppnår gytebestandsmålet og eit haustbart overskot. Oteren er ikkje raudlista og utryddingstruga, det er derimot villaksen.
I dei fleste elvane på Sunnmøre er oteren eit svært stort problem for villaksen, likevel avslår Statsforvaltaren søknaden om skadefelling av oter.

Tore Onshuus Sandvik (A)

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Innledningsvis vil jeg si at jeg deler representant Sve sin bekymring for villaksen. Villaksbestandene har lenge vist en nedadgående trend, med spesielt lave innsigstall de siste årene. Dette gjelder også for Sunnmørselvene. Jeg er videre kjent med at oterens tilbakekomst ved elvene på Sunnmøre skaper misnøye blant flere elveeierlag, og at det påstås at dette er en sentral grunn til den negative utviklingen i villaksbestandene i regionen. De største påvirkningsfaktorene på villaks er imidlertid lakselus og rømt oppdrettslaks, og i tillegg er det sannsynlig at temperaturøkning og endret mattilgang i havet påvirker villaksens sjøoverlevelse. Representanten har vist til et konkret avslag på søknad om skadefelling av oter i Vartdalselva fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Vedtaket er så langt jeg har kunnet avdekke ikke påklaget, og er dermed endelig.
På generelt grunnlag viser jeg til at statsforvalteren kan gi tillatelse til skadefelling av vilt, herunder oter, når vilkårene i viltforskriften (forskrift 1. april 2020 nr. 565 om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark) er oppfylt. For at det skal kunne gis tillatelse til skadefelling av vilt for å stanse eller avverge skade på fisk, må fem vilkår være oppfylt: skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak må i rimelig utstrekning være forsøkt, og uttaket må rettes mot skadegjørende individ, være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen og må ikke true bestandens overlevelse. Dersom vilkårene er oppfylt er det underlagt Statsforvalterens skjønn om søknaden skal innvilges. I vurderinger som berører naturmangfoldet skal blant annet prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn.