Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:212 (2024-2025)
Innlevert: 24.10.2024
Sendt: 25.10.2024
Besvart: 01.11.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): For de to OPS-prosjektene til SVV settes store summer av til fremtidige utbetalinger, på konto i Norges Bank.
Kan samferdselsministeren redegjøre om hvordan dette fungerer, hva grunnlaget for det årlige beløpet er og hvorfor dette ikke i stedet tas løpende over statsbudsjettet når de kommer til utbetaling til avtaleparten, samt om hvor mye av den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet 2025 (6,51 mrd. kr - post 1320.29) som er planlagt satt på konto neste år på denne måten og hvor mye som pr. nå står på konto fra før?

Begrunnelse

SVV har i senere år inngått avtaler om to store OPS-prosjekter:
Rv. 555 Sotrasambandet i Vestland og E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms.
Normalen for SVVs byggeprosjekter ellers er at penger planlagt brukt i 2025, bevilges i budsjettet for 2025. Penger planlagt brukt senere år, bevilges ikke i 2025. De har selvsagt noe fleksibilitet, og det hender at penger overføres fra ett år til det neste. Hovedprinsippet er likevel klart.
Nye Veier får en fast bevilling årlig, i tråd med avtale, og med stor frihet i hvordan pengene disponeres. Men også de har som hovedprinsipp å bruke opp midlene de får til rådighet i budsjettåret.
For OPS-prosjektene er det annerledes. Her bevilges store beløp som ikke benyttes i budsjettåret, men derimot settes på bok til senere år. Det kan dermed fremstå som om samferdselsbudsjettet slik "blåses opp" og reelt sett er mindre enn det fremstår som i noen år tidlig i byggeperioden til OPS-prosjektene, men det senere år vil være tilsvarende større.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Rammeverket for offentlig-privat-samarbeid (OPS) i transportsektoren er trukket opp i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei – Reformer i samferdselssektoren (s 22-26). Finansieringen av OPS-prosjektene skjer innenfor handlingsregelen for budsjettpolitikken, og de gjøres til gjenstand for reell, helhetlig prioritering på statsbudsjettet på lik linje med prosjekter som gjennomføres med tradisjonelle kontrakter.
Rammeverket legger til grunn at bevilgningene til OPS-prosjekter over statsbudsjettet, knyttet til investeringen, skjer i utbyggingsperioden. OPS-selskapet finansierer utbyggingen og får utbetalt størstedelen av investeringskostnadene tidlig i kontraktsperioden, etter at prosjektet er overlevert og satt i drift. Forskjellen mellom bevilgningsprofil og utbetalingsprofil håndteres ved en fondsordning der:
- midlene bevilges om lag i takt med aktiviteten i OPS-prosjektets investering
- midlene som er bevilget til dekning av OPS-prosjektets investeringsutgift, utgiftsføres i statsregnskapet og overføres til en ikke-rentebærende konto i Norges Bank
- midlene står på kontoen i Norges Bank inntil de i henhold til kontrakten med OPS-selskapet skal utbetales
- utbetalingen vil ikke berøre utbetalingsårets bevilgning på statsbudsjettet, men trekkes fra kontoen i Norges Bank.

Denne modellen ble brukt for OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset Basthjørnet i Innlandet der de bevilgede midlene som sto på konto i Norges Bank ble utbetalt til OPS-selskapet da prosjektet åpnet for trafikk.
For de to prosjektene som nå er under bygging – rv. 555 Sotrasambandet i Vestland og E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms – er opplegget endret noe. Midler bevilges fortsatt over statsbudsjettet om lag i takt med aktiviteten i prosjektene. Dette gjør at bevilgningene over samferdselsbudsjettet reflekterer aktiviteten på samferdselsområdet det enkelte budsjettåret, selv om utbetalinger til OPS-selskapene først skjer senere.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 13 S (2021–2022), vedtok Stortinget økt økonomisk ramme for OPS-prosjektet rv. 555 Sotrasambandet. Stortinget ble samtidig informert om risiko- og kostnadsreduserende tiltak som var gjennomført i forbindelse med utlysning av OPS-prosjektet og forhandlinger om kontrakt. Det legges fortsatt opp til å utbetale midler fra konto i Norges Bank, men dette vil skje ved milepælsbetalinger til OPS-selskapet underveis i anleggsfasen knyttet opp til avtalte, konkrete leveranser. I Prop. 1 S (2023–2024) for Samferdselsdepartementet ble det informert om tilsvarende opplegg for OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms. Det legges også opp til at det foretas utbetalinger til de to prosjektene gjennom budsjettåret som kompensasjon for lønns- og prisstigning på tilsvarende måte som i ordinære byggekontrakter i Statens vegvesen, jf. Prop. 1 S (2023–2024) Samferdselsdepartementet.
Gjennom å kontraktsfeste flere milepælsbetalinger underveis i anleggsfasen reduseres OPS-selskapenes behov for låneopptak i anleggsfasen, og de samlede finansieringskostnadene blir lavere enn de ville ha vært dersom hele utbetalingen for anleggsfasen skulle blitt foretatt ved trafikkåpning. Hyppigere utbetalinger til OPS-prosjektene fra midlene som settes av på ikke-rentebærende konto i Norges Bank, samt utbetaling av kompensasjon for lønns- og prisstigning gjennom budsjettåret gjør også at det ikke blir akkumulert like store beløp på kontoen i Norges Bank.
Som det går fram av Prop 1 S (2024–2025) for Samferdselsdepartementet, vil om lag 5,7 mrd. kr av den foreslåtte bevilgningen på kap. 1320, post 29 OPS-prosjekter settes av til de to OPS-prosjektene som nå er under bygging. Hoveddelen av disse midlene vil settes på den ikke-rentebærende kontoen i Norges Bank frem til avtalte milepælsbetalinger. Det er foreløpig anslått at om lag 600 mill. kr av dette beløpet vil gå til kompensasjon for lønns- og prisstigning og endringer. Endelig fordeling avklares i 2025. Etter planen vil det også bli foretatt milepælsbetalinger til prosjektene fra kontoen i Norges Bank i 2025.
Ved utgangen av 2023 sto det 818 mill. kr på den ikke-rentebærende kontoen til OPS-prosjekter i Norges Bank. Det gjøres både avsetninger og foretas milepælsbetalinger på kontoen i 2024. Departementet anslår nå at det ved utgangen av 2024 vil stå i underkant av 700 mill. kr på kontoen.