Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:195 (2024-2025)
Innlevert: 23.10.2024
Sendt: 24.10.2024
Besvart: 01.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Er helseministeren enig i at det svekker det offentlige helsevesenet når underdimensjonerte avdelinger betaler regninger til dyrere private aktører for å ta unna pasienter som har måttet vente lenger enn de skal, mener regjeringen de mulige kuttene i Helse Møre og Romsdal er forsvarlige, og hva vil regjeringen eventuelt gjøre for å sikre at regionen ikke må kutte i behandling innenfor rus og psykiatri fremover?

Begrunnelse

Regjeringen har vært tydelig på at psykisk helsevern og rusbehandling skal styrkes, og at ventetidene skal ned. Helseministeren hevder økningen i ramma til sykehusene er historisk. I denne historiske satsinga er det satt av 400 millioner til psykisk helse, av dem skal 250 millioner gå til spesialisthelsetjenesten. Sett i sammenheng med de kuttene som nå pågår innen psykisk helsevern i mange helseforetak, er det likevel vanskelig å se at man i det hele tatt kommer ut i pluss. Som vist i en kronikk i Dagsavisen tilsvarer de konkrete kuttene innen psykisk helsevern i Vestre Viken HF, OUS, St. Olavs og Møre og Romsdal allerede over 250 millioner - og da gjenstår mye av landet for øvrig. (kilde: https://www.dagsavisen.no/debatt/2024/10/16/vestre-gar-i-sine-forgjengeres-spor-psykisk-syke-og-rusavhengige-sviktes-igjen/?fbclid=IwY2xjawGCPKpleHRuA2FlbQIxMQABHRbGDlbsak-HhCWaH0tQC4E3kIVEjWJ2uVleI8N3fU96gjj4XWguk5tgWQ_aem_wS_RcPnATS-tYiNX0fRMeg )
For mens regjeringen signaliserer at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal styrkes, er det nå forslag blant annet i Møre og Romsdal om at nettopp senger i TSB og tilbud innen psykisk helsevern må vike på grunn av behovet for økonomiske innsparinger. Kuttforslagene gjelder blant annet Molde behandlingssenter, et tilbud for rusavhengige som de siste årene har skapt oppmerksomhet for innovativ og svært effektiv behandling.
Noe av problemet når behandlingstilbud er underdimensjonert og antall henvisninger øker, er at det offentlige ikke holder behandlingsfristene og får fristbrudd. Da får pasienten tilbud hos private via HELFO, og regningen blir sendt i retur til avdelingen som hadde fristbruddet. Regningen fra private tilbydere tynger psykiatrien i Møre og Romsdal mer enn selv Helseplattformen - journalsystemet Helse Midt-Norge vedtok å innføre mot det lokale helseforetakets tilråding, og som bidrar sterkt til de økonomiske problemene i Helse Møre og Romsdal.
I denne kuttrunden i Helse Møre og Romsdal vil man skjerme poliklinikkene for å unngå flere fristbrudd. Derfor blir kutt tatt på sengepostene, med de konsekvenser det får for pasientene som er avhengige av dette tilbudet. Disse pasientene vil sannsynligvis som følge av dette trenge mer - og ikke mindre - psykisk helsehjelp i fremtiden.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Representanten peker på utfordringer knyttet til at Helse Møre og Romsdal HF må betale private aktører for å ta unna pasienter som har ventet lenger enn de skal. Jeg mener det er viktig at alle pasienter som er vurdert å ha behov for spesialisthelsetjenester skal være trygge på å motta forsvarlige tjenester innen forsvarlig tid. Det aller viktigste for å få dette til er å redusere ventetidene og antall fristbrudd. Dette legger vi til rette for gjennom Ventetidsløftet.
I forbindelse med RNB for 2024 ble sykehusøkonomien styrket med 2,1 mrd. kroner blant annet for å redusere ventetidene. Regjeringen har foreslått å styrke budsjettet med 5,5 mrd. kroner i 2025, sammenlignet med saldert budsjett 2024. En styrket sykehusøkonomi vil også styrke psykisk helsevern, og legge til rette for reduserte ventetider og færre fristbrudd.
Dersom spesialisthelsetjenesten ikke sørger for at pasienter får helsehjelpen påbegynt innen fastsatte tidsfrister, så har de rett til å få helsehjelpen påbegynt uten opphold og om nødvendig hos en privat tjenesteyter. Bruk av en privat leverandør vil kunne være dyrere enn om sykehusene selv hadde levert tjenesten.
Helsedirektoratet har avdekket svakheter med hvordan fristbruddordningen fungerer i dag. Dette handler om manglende kontroll med kvaliteten på tjenesten, manglende kontroll med kostnadene og manglende rapportering. Dette vil vi rydde opp i. Helsedirektoratet vil før jul levere en rapport med forslag til forbedringer. I tilleggsdokument til oppdragsdokument for 2024 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå sin praksis for å unngå fristbrudd, inkludert å ha enhetlige måter dette håndteres på, samt enhetlig praksis for å melde fristbrudd til fristbruddportalen.
Regjeringen prioriterer psykisk helse og rusbehandling høyt, og har foreslått 400 millioner kroner til oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse og Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i budsjettet for 2025. 150 mill. kroner bevilges som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd og resten bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets ramme, herunder til sykehusene.
Det er sykehusene som har ansvar for å innrette tilbudet i tråd med regjeringens målsetninger om å styrke psykisk helse, også når tjenestene omstilles og videreutvikles. Jeg har bedt om innspill til svaret fra Helse Midt-Norge RHF, som opplyser at de vil gjøre en vurdering av om de omstillinger som drøftes i Helse Møre og Romsdal HF er i tråd med målsettingene i Opptrappingsplanen for psykisk helse og styringskrav som er gitt gjennom oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoll. De vil deretter vurdere det samlede tilbudet i regionen, og stille som vilkår at en evt. omstilling ikke skal svekke det samlede tjeneste-tilbudet eller forsvarlighet i tjenestene. Føringer i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) er ifølge Helse Midt-Norge RHF også gjort gjeldende for helseforetaket, og vil ligge til grunn i utforming av styringskrav og rammer for 2025.