Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:183 (2024-2025)
Innlevert: 22.10.2024
Sendt: 23.10.2024
Besvart: 30.10.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Ine Eriksen Søreide (H)

Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): Gitt den fortsatte veksten i skyggeflåten, hvilken trafikk ser norske myndigheter nå i våre maritime nærområder og mener statsråden fortsatt at det ikke er behov for ytterligere beredskapstiltak langs kysten?

Begrunnelse

Den såkalte «skyggeflåten», som frakter russisk olje og LNG som er underlagt vestlige sanksjoner, fortsetter å øke i omfang. Ifølge en artikkel i Financial Times 10. oktober har denne flåten vokst med 70 prosent det siste året. Ulike analyser konkluderer med at flåten nå utgjør nesten en fjerdedel av verdens tankflåte. En betydelig andel av oljefrakten foregår ut fra Østersjøen via Skagerak og Kattegat, tett på norske farvann. I tillegg øker LNG-frakten fra nordområdene langs norskekysten. Jeg har tidligere gitt uttrykk for min bekymring for den alvorlige risikoen for at det kan skje en ulykke langs norskekysten med oljeutslipp, og at Norge ikke har tilstrekkelig beredskap for dette. I Stortingets spørretime 6. mars i år svarte daværende fiskeri- og havminister Myrseth følgende på mitt spørsmål:

"I det det skulle være behov for tiltak, vil man iverksette tiltak. Men tiltak iverksetter man jo idet det er behov for det, og som situasjonen er nå, er det ikke behov for å iverksette noen nye tiltak."

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen ser alvorlig på «skyggeflåten». Skyggeflåten bidrar til å undergrave sanksjonene som er innført mot Russland, og øker risikoen for oljesølulykker med forurensning av miljøet. Skyggeflåten skaper videre bekymring for sikkerheten til skip og mannskap, og kan i tillegg ha negative konkurransevirkninger for den ordinære flåten. Ved å ikke følge sanksjonene oppnår selskapene en konkurransefordel.
Kystverket har ansvar for sivil maritim trafikkovervåkning. Analyser fra Kystverket viser at trafikken med tankfartøy langs norskekysten er stabil for årene før og etter sanksjonene mot Russland ble innført. Gjennomsnittlig er det rundt 40 seilaser pr. måned langs kysten.
Analysene viser imidlertid at tankfartøy hyppigere bytter flagg og navn, og at det er en endring i flaggstater. Videre viser analysene at det er en økning i alder for tankfartøy. Gjennomsnittsalderen på tankfartøy er nå ca. 10 år så langt i 2024. Det er også de siste månedene observert enkelte LNG-fartøy som skrur av overvåkingssystemene sine for å ikke bli sporet, eller oppgir falske posisjoner.
Kystverket har også ansvaret for å ivareta beredskapen mot akutt forurensning langs kysten. Ansvaret innebærer både forebygging og aksjonering ved akutt forurensning. Dagens regelverk, etablerte beredskapstiltak og Kystverkets overvåkning gir Norge god oversikt over tankfartøy i våre farvann.
I norske farvann overvåker Kystverket kontinuerlig fartøy med farlig eller forurensende last. Videre er det gjennom det felles norsk-russiske skipsrapporteringssystemet Barents SRS krav om rapportering for alle tankfartøy som passerer gjennom rapporteringsområdet fra Lofoten til Murmansk. Fartøyene må blant annet avgi melding om type og mengde farlig og forurensende last.
I tillegg skal tankfartøy følge de IMO-godkjente rutetiltakene langs kysten av Norge. Dette innebærer at disse fartøyene må holde god avstand fra kysten. Rutetiltakene bidrar til god oversikt over hvor trafikken går, det blir enklere å oppdage avvik fra normal seilas, og det blir bedre tid til respons ved en eventuell hendelse.
Kystverket har vurdert at endringene i transport av råolje ikke har innvirkning på dimensjoneringen av statens beredskap mot akutt forurensing. En årsak til dette er at utslipp fra tankskip i eller i nærheten av norske farvann vil være en såkalt verstefallshendelse, som den statlige beredskapen ikke er dimensjonert for. Et slikt utslipp vil derfor håndteres med den etablerte statlige beredskapen og om behov ved hjelp av internasjonal bistand. Denne vurderingen står fortsatt.
Regjeringen har sterkt fokus på skyggeflåten. Gjennom internasjonale avtaler møter Kystverket andre land og organisasjoner som Norge har bistandsavtaler med. Norge har et særlig nært samarbeid med beredskapsorganisasjonene i de andre nordiske landene, slik at partene er forberedt dersom det skulle oppstå en større hendelse som vil kreve internasjonalt samarbeid.
Norge har også inngått et samarbeid med flere likesinnede land om skyggeflåten. I denne gruppen jobber vi med å identifisere ytterligere tiltak som kan redusere de negative konsekvensene ved skyggeflåten, herunder risikoen knyttet til ulykker med påfølgende oljeforurensning.