Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:182 (2024-2025)
Innlevert: 22.10.2024
Sendt: 23.10.2024
Besvart: 31.10.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva har forbrukerministeren konkret gjort for å sikre at rutiner ved stenging av strøm er gode nok etter hun og olje- og energiministeren hadde møte med strømselskapene noen år tilbake, og vil ministeren snarlig vurdere om det er behov for strengere regulering av nettselskapenes mulighet til å stenge strøm?

Begrunnelse

Denne helgen kunne vi lese den hjerterå og tragiske historien om en 72 år gammel mann som ble funnet død i et gjennomfrosset hus. Datteren og andre tar nå til orde for at det må lovendring til og at kommuner må varsles før strømmen stenges hos folk. Dette for å forhindre at noe slikt skal skje igjen.
Problematikken rundt muligheten for å stenge strømmen for husholdninger har undertegnede tatt opp med forbrukerministeren i muntlig spørretime tidligere, nærmere bestemt 2 februar 2022.

«Når strømprisene nå øker, får imidlertid flere og flere vansker med å betale strømregningen sin, og med de strømprisene vi har sett i vinter, er det dessverre sannsynlig at dette vil ramme flere. Noen må rett og slett velge mellom klær til barna, mat på bordet eller strøm. Samtidig vet vi at nettselskapene har en lovlig mulighet til å stenge strømmen til folk som ikke betaler. Det skal riktignok ikke skje om vinteren, men det er likevel et svært inngripende tiltak. Til sammenligning kan f.eks. ikke kommunene stenge vannet dersom folk ikke betaler, men må sikre betaling på andre måter.
Vil statsråden vurdere å fjerne nettselskapenes anledning til å stenge strømmen for husholdninger med betalingsproblemer?»

Statsråden svarte da bla følgende til meg på mitt spørsmål:

«Eg og olje- og energiministeren har hatt møte med straumselskapa om akkurat dette, og av samarbeidet med dei har vi fått ei god forståing av at det er noko som ikkje skal skje, og at i dei tilfella der det ikkje er betalingsevne, må ein ha eit veldig godt samarbeid med Nav. Det er på den måten ein skal unngå at nokon opplever det, og det har vi tatt opp på møte med straumselskapa.»

Det tragiske tilfellet VG skriver om i artikkelen viser at strømmen til den 72 år gamle mannen ble avskrudd 22. mars i 2022. Han levde uten strøm i et år og ni måneder før han ble funnet død i januar 2024. Dette illustrer at det trolig er tilfeller der rutinene for stenging av strøm ikke er gode nok, og at slik stenging faktisk forekommer til tross for at statsråden i svaret av 2 februar 2022 sa at slikt ikke skulle skje.
https://www.vg.no/nyheter/i/eMqQOK/datteren-oensker-lovendring-etter-at-faren-doede-i-hus-uten-stroem

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Den tragiske historia som representanten viser til i sitt spørsmål viser kor viktig det er at vi har strenge reglar for stenging av straum ved manglande betaling.
Det føljer av forbrukarkjøpslova § 48 a at nettselskapet kan stenge straumen dersom det foreligg vesentleg brot på kontrakten frå forbrukaren sin side. Stenging kan likevel ikkje skje dersom det er fare for liv, helse eller betydeleg skade på ting. Før stenging kan skje, skal nettselskapet sende skriftleg varsel etter krava i lova. Dersom sosialtenesten har tatt på seg ansvaret for å betale forbrukarens straumrekning, kan stengning ikkje skje.
Straumbransjen har òg teke inn desse krava i Standard nettleieavtale § 7-1. Her er det gjentatt at stenging ikkje skal skje dersom det er fare for liv eller helse.
Energiministeren og eg har hatt fleire møter med straumbransjen om sal av straum til forbrukarane. Som representanten peiker på hadde vi òg eit møte der vi særleg tok opp problemstillinga om at folk ikkje klarte å betale rekninga i ein periode med høge prisar. I møtet vektla vi mellom anna at nettselskapa må ha gode rutinar og eit godt samarbeid med NAV i slike saker. Eg har ikkje fått indikasjonar på at nettselskapa ikkje føl dette regelverket, men dette er noko eg føl nøye med på.
Den svært tragiske historia som representanten viser til er ei sterk påminning om kor viktig det er med strenge reglar og rutinar rundt stenging av straum, men og at vi må ha tenester som klarar å gi hjelp til dei som strevar og som kanskje ikkje sjølv søker hjelp. Forbrukarrådet har på sine nettsider fleire råd til forbrukarar som treng hjelp til å betale straumrekninga. Både NAV, helsemyndigheitene og kommunanene vil kunne gje hjelp til forbrukarar som havnar i vanskelege situasjonar. Når det gjeld spørsmålet om ytterlegare lovregulering, er dette noko eg meiner at vi heile tida må ta stilling til, og vurdere om den er tilstrekkeleg. Det er justisdepartementet som har ansvar for dette lovverket, og eg viser difor til justis- og beredskapsministerens svar på skriftleg spørsmål nr. 169 frå stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein.