Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:155 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 05.11.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Den 20. september la statsministeren fram for partiene på Stortinget regjeringens planer for videre støtte til Ukraina gjennom Nansenfondet. MDG foreslo at regjeringen burde utrede å ta oljefondet direkte i bruk for å støtte Ukraina langt mer. Statsministeren svarte, slik denne representanten oppfattet det, at hvis Norge gir for mye penger kan andre land svare med å gi mindre.
Kan statsministeren bekrefte at dette er del av regjeringens begrunnelse for nivået på støtten til Ukraina?

Begrunnelse

Regjeringens begrunnelse for hvor mye Norge støtter Ukraina gjennom Nansenfondet har stor allmenn interesse. Det er enighet, også uttalt fra regjeringen, om at ukrainsk nederlag i krigen absolutt må unngås, og at russisk seier vil være svært skadelig også for Norge. Derfor er det viktig at Ukraina får nok støtte til å ikke tape, og dermed også viktig at Norge bidrar nok til å sikre dette.
Rent økonomisk har Norge muligheter til å støtte Ukraina langt mer enn vi gjør i dag. Hvor mye er en politisk avgjørelse. Denne representanten har ikke registrert noen klar offentlig begrunnelse fra regjeringshold for hvorfor akkurat dagens støttenivå er valgt. Regjeringen begrunnet ikke hvorfor 75 milliarder over 5 år var rammen for Nansenprogrammet fram til september i år, og ikke hvorfor 135 milliarder kroner over 7 år inklusive 15 milliarder på neste års statsbudsjett nå er rammen for Nansenprogrammet.
På møtet mellom statsministeren, utenriksministeren og representanter for partiene på Stortinget den 20. september, foreslo MDG at regjeringen bør utrede av oljefondet til å støtte Ukraina med et vesentlig høyere beløp enn nivået regjeringen har lagt seg på. MDGs begrunnelse for dette er todelt. For det første er Norge blant svært få land som har tjent på krigen, på grunn av unormalt høye gasspriser som følge av krigsutbruddet. For det andre, og viktigst, er Ukraina sterkt presset. De har for lite våpen, ammunisjon og utstyr til å forsvare seg mot stadig nye russiske ødeleggelser, og for lite ressurser til å holde sivilsamfunnet gående.
Statsministeren avviste MDGs forslag, og begrunnet avvisningen blant annet med at et for stort støttebeløp fra Norge kan være skadelig fordi det vil få andre land til å gi mindre.
Med nivået regjeringen nå legger seg på i Nansenprogrammet, og med den støtten regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025, bidrar Norge langt mindre til Ukraina enn mange andre land, både i faktiske beløp og per capita. Når Norge rent økonomisk har mulighet til å støtte Ukraina langt mer enn regjeringen velger å gjøre, har statsministerens begrunnelse for støttenivået allmennheten interesse.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Statsministeren har bedt meg besvare spørsmålet.
Jeg deler representantens dype solidaritet med Ukraina. Ukrainas styrker kjemper nå for å stå imot Russlands forsøk på å rykke fram i Øst-Ukraina. De siste månedene har Russland i tillegg intensivert sine angrep mot sivile og sivil infrastruktur, særlig Ukrainas kraftforsyning. I sin siste rapport konkluderte FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for Ukraina med at russiske myndigheter har begått forbrytelser mot menneskeheten som følge av sin omfattende tortur av ukrainske sivile og krigsfanger. Utplasseringen av flere tusen nordkoreanske soldater i Russland er det foreløpig siste av flere svært alvorlige utviklingstrekk i Russlands ulovlige og brutale angrepskrig.
Siden starten av Russlands fullskalainvasjon har Norge bidratt med omfattende militær og sivil støtte til Ukraina og landets forsvarskamp. For regjeringen har Ukrainas behov hele tiden vært førende.
Jeg deltok på møtet 20. september og kjenner meg ikke igjen i representantens gjengivelse av møtets innhold. Hvis Ukraina skal lykkes med å stå imot den russiske aggresjonen, avskrekke framtidige angrep og gjenoppbygge landet, er de avhengig av fortsatt sterk og langsiktig internasjonal støtte. Regjeringen ønsker velkommen alle bidrag til Ukrainas forsvarskamp.
Representanten hevder regjeringen ikke har begrunnet hvorfor rammen for Nansen-programmet var 75 milliarder over fem år. Nansen-programmets rammer ble definert gjennom tverrpolitisk enighet mellom partiene på Stortinget, nedfelt i en egen politisk avtale 16. februar 2023. Samtlige partier på Stortinget unntatt Rødt stilte seg bak avtalen, herunder Miljøpartiet De Grønne. Rødt sluttet seg til avtalen 28. april 2023. I avtalen framgår det at Nansen-programmet skulle være et femårig støtteprogram med en samlet økonomisk ramme på 75 milliarder kroner. Denne tverrpolitiske enigheten har vært og er fortsatt en stor styrke ved Nansen-programmet og Norges støtte til Ukraina.
Jeg deler representantens vurdering av at Ukraina er sterkt presset som følge av Russlands fortsatte og intensiverte krigføring. Dette er årsaken til at regjeringen har foreslått å styrke, utvide og forlenge Nansen-programmet. Forslaget ble presentert i møtet mellom partiene på Stortinget og regjeringen 20. september, og gjentatt i statsbudsjettet for 2025.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 foreslått å øke Norges støtte til Ukraina med minst 60 milliarder kroner. Forslaget innebærer at vi innfører et gulv, altså et minimumsbeløp, på 15 milliarder kroner hvert år – i stedet for en ramme på 75 milliarder kroner over fem år. Vi vil også etterfylle midlene vi har forskuttert i 2023 og 2024. Det vil si at tidligere års forseringer av støtte ikke skal komme til fratrekk av framtidige års ramme. Vi foreslår i tillegg å forlenge programmet med tre år til 2030 og øke støtten med ytterligere 5 milliarder inneværende år. Disse midlene skal dekke viktige militære og sivile behov som ikke kan vente, blant annet luftvern og sikring av Ukrainas kraftforsyning til vinteren. Et viktig element i regjeringens forslag er muligheten til å vurdere behovet for ekstrabevilgninger gjennom året. Når vi ser at Ukraina har konkrete behov hvor vi har mulighet til å bidra, vil vi komme tilbake til Stortinget som del av budsjettrundene.
Regjeringen ser fram til å fortsette dialogen om styrkingen av Nansen-programmet med partiene på Stortinget.