Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:152 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 29.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Vil statsråden vurdere å endre forslaget til ny drikkevannsforskrift slik at dagens «Glitreforskrift» kan videreføres, med begrunnelse i sikring av nedbørsfeltet til en av Østlandets viktigste drikkevannskilder?

Begrunnelse

Nylig var en revidering av Forskrift om vannforsyning og drikkevann på høring, med hensikt om å gjøre forskriften i samsvar med EUs nye drikkevannsdirektiv. Mange av de foreslåtte endringene er uproblematiske, men ett punkt i forslaget kan potensielt få negative konsekvenser for en viktig drikkevannskilde.
Under paragraf 31 «Ikrafttredelse» er det nemlig foreslått at «Forskrift 10.oktober 2003 nr. 1233. Forbud mot virksomhet som kan forurense Glitre som vannforsyningssystem», heretter «Glitreforskriften», oppheves.
Vannet Glitre, som denne forskriften regulerer, er en av Østlandets viktigste drikkevannskilder. Det forsyner store deler av Drammen, nesten hele Lier, deler av Asker og hele Frogn kommune, til sammen ca. 130 000 personer. Det er også dialog om ytterligere tilknytning.
Spesielt for Glitre er at vannet ligger i fire ulike kommuner. «Gliteforskriften» har derfor vært et nyttig virkemiddel for å sikre vannkilden med nedbørfelt, ved at den har gitt en sikker og langsiktig hjemmel for å verne kilden mot aktiviteter fra allmennheten.
Dersom denne skal oppheves, så vil vern av kilden bli prisgitt planstrategiene til de fire ulike kommunene, som ikke er synkroniserte i tid. Som organisasjonen «Norsk Vann» skrev i sitt høringssvar: Det å få innarbeidet likelydende restriksjoner i form av bestemmelser eller lignede juridisk bindende båndlegging, når planarbeidet ikke foregår synkront, peker Glitre på som tilnærmet umulig. Dette vanskeliggjøres ytterligere av at det er kun to av kommunene som benytter Glitre som drikkevannskilde. Dette kan medføre at det kan oppstå motstridene interesser i forvaltningen og båndleggingen av kilden og nedbørsfelt i fremtiden. Hver gang kommuneplanen skal revideres vil det medføre en tilhørende usikkerhet og risiko for at restriksjonene endres og lempes på. Glitrevannverket mener derfor selv at dagens forskrift gir et betydelig bedre og mer langsiktig vern av drikkevannskilden enn om dette skal forsøkes innarbeidet i hver kommunes respektive arealplan. Innsender deler oppfatningen om at dette vil gi et mer usikkert vern mot aktiviteter i og rundt kilden.
Innsender vil derfor oppfordre statsråden til å vurdere om dagens Glitreforskrift kan videreføres, med hjemmel i denne revisjonen av drikkevannsforskriften.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er et bærende prinsipp i norsk forvaltning at arealforvaltningen i en kommune fastsettes av kommunen selv gjennom plansystemet nedfelt i plan- og bygningsloven. Dagens drikkevannsforskrift som trådte i kraft 1.1.2017, er følgelig basert på at drikkevannshensyn skal ivaretas gjennom kommunens planverk etter plan- og bygningsloven.
Den nevnte forskriften om forbud mot forurensing av Glitre, i spørsmålet omtalt som Glitreforskriften, ble i sin tid fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 10. oktober 2003 med hjemmel i § 4 i den gamle drikkevannsforskriften fra 4. desember 2001. Etter forskriften på det tidspunktet kunne kommunen selv ved forskrift forby virksomhet som kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett, og Fylkesmannen kunne gjøre tilsvarende når hele eller deler av et vannforsyningssystem berører flere kommuner. I forbindelse med matreformen og opprettelsen av Mattilsynet fra 1.1.2004, ble den aktuelle paragrafen i drikkevannsforskriften endret ved at Mattilsynet fikk denne myndigheten lagt til seg. Mattilsynet kom tidlig til den konklusjon at dette ville gripe inn i kommunenes ansvar innen arealforvaltning, og hjemmelen til å fastsette slike lokale forskrifter ble fra det tidspunktet ikke benyttet.
I forbindelse med utarbeidelsen av gjeldende drikkevannsforskrift som trådte i kraft 1.1.2017, ble det som da allerede var innarbeidet gjeldende praksis kodifisert ved å ta inn bestemmelser i drikkevannsforskriften som viser til hvordan drikkevannshensyn skal ivaretas etter plan- og bygningslovens plansystem. I tillegg til et generelt forbud mot å forurense drikkevann nedfelt i drikkevannsforskriftens § 4 og vannverkseiers plikt til å identifisere farer som må forebygges, fjernes eller reduseres for å produsere trygt drikkevann i § 6, er kommunens plikt til å ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk, nedfelt i § 26. Det fremgår av samme paragraf at kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Og for fylkeskommuner gjelder tilsvarende plikt etter § 27 om å ta drikkevannshensyn når de utarbeider regionale planer.
Departementet var klar over Glitreforskriften da gjeldende drikkevannsforskrift ble fastsatt og det ble derfor innarbeidet i forskriftens § 31 om ikrafttredelse at Glitreforskriften videreføres inntil videre. På den måten la man til rette for at kommunene i Drammensregionen skulle få tid til å innarbeide dette i aktuelle kommuneplaner med sikte på å ivareta drikkevanns-hensynet der. At drikkevannshensyn fremover skulle ivaretas gjennom i kommuneplan-arbeidet med eventuelle hensynssone-bestemmelser, ble kommunisert ut både fra Mattilsynet og mitt departement i forkant av forskriftsfastsettelsen, herunder i forbindelse med høringen, og etter at forskriften trådte i kraft i 2017. Det er derfor grunn til å anta at dette har vært kjent for Glitrevannverket og kommunene siden den gang.
I forbindelse med den pågående revisjonen av drikkevannsforskriften, mente Mattilsynet at tiden nå var inne for også å sette en sluttstrek for den nevnte overgangsbestemmelsen angående Glitreforskriften. I høringsforslaget ble det følgelig foreslått at Glitreforskriften skulle oppheves 4 år etter ikrafttredelsen av endringen. Dette ble begrunnet med at kommunene skal rullere kommuneplanen hvert fjerde år og at dette derfor burde være tilstrekkelig tid til å videreføre nødvendige bestemmelser for å ivareta drikkevannshensynet i de respektive kommuneplanene. Mattilsynet mottok høringssvar fra Glitrevannverket, Drammen kommune og Norsk Vann om dette punktet. Glitrevannverket ga uttrykk for at de primært ønsket at Glitreforskriften ikke skulle oppheves og fremførte de argumenter som også fremgår av spørsmålets begrunnelse. De pekte videre på at dersom forskriften oppheves, er det nødvendig med mer enn fire år, eksempelvis seks til åtte år, for å få dette videreført som hensynssonebestemmelser i de respektive kommunene. Drammen kommune peker også på at fire år er for kort tid og anbefalte minst åtte år overgangstid. Norsk Vann støtter Glitrevannverkets uttalelse.
Ifølge Mattilsynet er det ikke enestående at drikkevannskilder ligger i flere kommuner og at flere kommuner derfor er berørt i slike saker. De peker også på at det ikke lenger er hjemmel for å fastsette slike lokale forskrifter, og følgelig heller ikke mulighet til å endre disse dersom det skulle være behov for det. Følgelig er Mattilsynets tilrådning at Glitreforskriften bør oppheves, men Mattilsynet foreslår å lytte til høringsinnspillene angående lengden på overgangstiden og foreslår at den settes til åtte år etter at forskriftsendringen er fastsatt.
Det er viktig at drikkevann beskyttes både for dagens og fremtidens innbyggere. Derfor er jeg glad for at det utvises engasjement for at vi oppnår dette. Samtidig mener jeg at det bør gjøres etter de samme prinsipper og bestemmelser i landets kommuner, det vil si etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Mattilsynet er tydelige i sin anbefaling og har så langt jeg kan se, ivaretatt høringsinnspillene på en tilstrekkelig måte i sin anbefaling. Jeg mener derfor at det riktige vil være å fastsette bestemmelsen om oppheving av Glitreforskriften åtte år etter at forskriftsendringen er fastsatt.