Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Uav) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:151 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 29.10.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (Uav): Vil forsvarsministeren ta initiativ til å opprette et «trekantsamarbeid» mellom myndighetene, industrien og næringsmiljøene for landets utvikling og bruk av romkapasiteter?

Begrunnelse

Norsk Industriforum for Romvirksomhet (NIFRO) viser i sin høringsuttalelse til Forsvarsbudsjettet for 2025 at det knapt finnes referanse til norsk romvirksomhet. Det står i stor kontrast til den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) hvor nettopp romvirksomhet var viet stor plass. Det foregår imidlertid i dag en betydelig romsatsing innenfor forsvarssektoren blant annet innenfor satellittkommunikasjon, maritim overvåking og etterretning, men samordningen med romnæringen er tilfeldig og mangelfull. Det er fra sivil side også vanskelig å få innsyn og kontakt med romsatsingen innenfor forsvarssektoren. Dette er uheldig, og ikke i tråd med LTP, hvor det i kap. 5.2 understrekes at Forsvaret skal utnytte ressursene i næringslivet bedre og at Forsvaret skal forsterke etablerte ordninger. I Norge er det relativt små miljøer som er engasjert innenfor romvirksomhet, og det er derfor fornuftig at alle gode krefter spiller på lag for utvikle løsninger som kan benyttes både i forsvarssektoren og i kommersiell sektor. Det bør ikke være noen motsetninger her. Det er for øvrig greit å minne om at Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som besitter betydelig romkompetanse er medlem i NIFRO.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen har lagt frem betydelige satsinger på romdomenet. Det er også tungt vektlagt i langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet har god oversikt over, og dialog med, de mest relevante virksomhetene innenfor norsk romindustri. Aktører innenfor norsk romvirksomhet er derfor allerede omfattet av det tradisjonelle trekantsamarbeidet i forsvarssektoren. Dette er et samarbeid som går meget bra, eksempelvis innenfor det sivil-militære programmet Arctic Surveillance Program. Det er et samarbeid mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kystverket, og Norsk Romsenter for utvikling av nasjonale kapasiteter innen satellittbasert overvåking, primært maritim overvåkning i første omgang. Andre eksempler på rominitiativ som faller innenfor trekantsamarbeidet er;
• Arctic Ocean Surveillance;
Målet er å ha tre satellitter i drift i 2026. To av satellittene vil få en multisensorløsning der de samarbeider og kommuniserer. Den første satellitten skanner havoverflaten, satellitten bak ser nærmere på det den første har funnet av interesse. Prosjektet er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, og drives frem av Norsk Romsenter og European Space Agency (ESA). Kostnadsrammen er ca. 450 millioner kroner. Kongsberg ASA og Eidsvoll Electronics (Eidel) har levert forslag til hvilke instrumenter satellittene skal få.
• N3X satellittkonstellasjon;
En helkommersiell satsing i regi av Kongsberg Defence & Aerospace ASA, der Forsvaret er tenkt som hovedkunde. Satellittene vil ha en AIS-mottager (automatisk identifikasjonssystem) og en FFI-utviklet navigasjonsradardetektor. Dette er samme innmat som forskningssatellitten NorSat-3. Målet er å ha tre satellitter i drift fra 2027.
• MicroSAR satellittkonstellasjon;
Første MicroSAR skytes opp i 2025. På sikt skal det komme en konstellasjon med tre til seks slike satellitter. Forsvaret blir hovedkunde. Satellittene bruker såkalt syntetisk aperture radar for å overvåke havområder. Disse kan se relativt små fartøy i et meget stort område, også når det er mørkt og overskyet. Satellitten skal kunne klassifisere fartøy, det vil si finne ut hva slags skip den ser. Det finnes i dag ikke satellittsystemer med tilsvarende egenskaper.
• Det europeiske forsvarsfondet (EDF): tre pågående prosjekter. Det gjelder prosjektene Odin’s Eye II, Emissary og Spider med en budsjettramme på totalt om lag 3,5 milliarder norske kroner.
I sum utgjør dette et omfattende arbeid som inngår i det eksisterende trekantsamarbeidet.
Forsvarsdepartementet driver utvikling av norsk forsvarsindustri gjennom forsvarsindustriell politikk og strategiutvikling. Romteknologi er av økende betydning for forsvarssektoren som i tråd med gjeldende nasjonal rompolitikk og sektorens langtidsplan legger til grunn et utstrakt samarbeid med sivil romsektor og -industri for å realisere nødvendige militære kapabiliteter. Regjeringen vil som et ledd i å videreutvikle den forsvarsindustrielle strategien vurdere innretningen på de teknologiske kompetanseområdene. En vurdering av romteknologi vil omfattes av dette arbeidet.