Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1627 (2020-2021)
Innlevert: 12.03.2021
Sendt: 15.03.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 19.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Har regjeringen god forskning basert resultater av ordningen ruskontrakter som er gitt under straffetrussel, på kort og langt sikt?

Begrunnelse

Det er en debatt om ruskontakter inngått av ungdom mot påtaleunnlatelse, der tilbakefall til rus kan føre til straff. jeg har ikke funnet store faglige rapporter om effekten om disse kontraktene.
Jeg viser til Helsedirektoratets høringssvar for rusreformen om ruskontrakter. De skrev: «Det er manglende dokumentasjon på effekter av ruskontrakter» og «Ruskontrakt kan ikke ses på som en kunnskapsbasert tilnærming» https://www.regjeringen.no/contentassets/5311f19d847c49c5a1459deff72ac98a/helsedirektoratet.pdf?uid=Helsedirektoratet
I en kvalitativ studie gjennomført av Thomas Sandøy fant han at få sluttet å ruse seg etter endt ruskontrakt, men tiltaket gav mulighet til å gjenopprette tillit til familiemedlemmer og samfunnet for øvrig. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1462474518809021
I masteroppgaven fra Jan Erik Bresil, som nå er leder for Norsk Narkotikapolitiforening, fant at ruskontraktene er for dårlig evaluert, det er stor forskjell i hva slags ruskontrakter som tilbys, og det er flere kritikkverdige forhold ved hvordan de praktiseres. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/2591704/master_Bresil.pdf
Det som gjerne trekkes frem til forsvar for ruskontraktene er evalueringsrapporten av TIUR. Dette baserer seg på intervjuer med 19 ungdommer (av 53 de sendte forespørsel til. Det er grunn til å lure om de som valgte å svare var mer positive til tiltaket enn de som ikke ville delta i studien). Jeg synes også at det kommer frem enkelte poenger i rapporten som problematiserer kriminaliseringen. Det ser heller ikke ut til å ha endret ungdommenes holdninger til cannabisbruk noe særlig, og man vet ikke om ungdommene begynte å ruse seg igjen etter opplegget var gjennomført. https://kriminalitetsforebygging.no/wp-content/uploads/2018/03/TIUR-evalueringA4des.2017.pdf
Hvis det er mulig vil jeg gjerne vite hvor mange som har inngått ruskontrakt mot påtaleunnlatelse, hvor mange som har droppet ut og fått straff, og effekten av disse kontraktene samlet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Ruskontrakter finnes i ulike varianter, med ulik tilhørende oppfølging. Unge som pågripes for bruk og besittelse av narkotika, ilegges ofte påtaleunnlatelse med særvilkår om ruskontrakt eller ungdomsoppfølging. For å ilegges ungdomsoppfølging kreves det imidlertid at saken egner seg for slik behandling. I vurderingen må det blant annet ses hen til lovbruddets art og alvorlighet, gjerningspersonens alder, oppfølgingsbehov, risikonivå og motivasjon for å gjennomføre reaksjonen.
Politiet og påtalemyndigheten har ansvaret for påtaleunnlatelse med særvilkår om ruskontrakt, mens konfliktrådene koordinerer straffegjennomføringen for ungdom som blir ilagt ungdomsoppfølging. Innholdet i ruskontraktene og ungdomsoppfølgingen skal tilpasses behovet til den enkelte, men er også avhengig av hvilket tilbud den enkelte kommune kan gi. De samme tjenestene og tilbudene som kan inngå i dagens ruskontrakter og ungdomsoppfølging, kan også benyttes i oppfølgingen av barn og unge i regjeringens forslag om rusreform.
Variasjonen i hvordan ruskontrakter gjennomføres, gjør at det kan være vanskelig å gi en samlet evaluering av effektene. Departementet er kjent med den forskningen representanten viser til, men utelukker ikke at det kan være behov for mer forskning på området.
Politidirektoratet har ikke en nasjonal oversikt over ruskontrakter, men tall fra 2019 viser at 1249 ungdommer mellom 15 og 17 år fikk avgjort straffesaker som omhandlet bruk/besittelse av narkotika (brudd på legemiddelloven). Totalt stod disse ungdommene for 1796 forhold med brudd på legemiddelloven. For 518 av disse ungdommene var bruddet på legemiddelloven ett av flere straffbare forhold. 872 av disse forholdene ble avgjort med alternative straffereaksjoner, hvor ruskontrakt er et ofte brukt særvilkår, enten alene eller sammen med andre vilkår. 295 forhold ble avgjort med påtaleunnlatelse uten vilkår.
Voksne over 18 år kan også samtykke til ruskontrakt. Enkelte steder i landet har man egne ordninger for dette. Et eksempel er «Tidlig Ute» i Bergen kommune, en egen sosialfaglig oppfølging som tilbys som særvilkår for påtaleunnlatelse for unge opp til 25 år.