Skriftlig spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1049 (2019-2020)
Innlevert: 24.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 04.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jon Georg Dale (FrP)

Spørsmål

Jon Georg Dale (FrP): Vil helse- og omsorgsministeren sjå til at Helse Møre og Romsdal HF foretek ei ny vurdering av sine føringar for helsepersonell si behandling av pasientar med sepsis, slik at legar ved sjukehusa i Møre og Romsdal framleis har like stor fridom til å foreta sjølvstendige val av behandlingsmetode som eksempelvis legar ved Ahus og ved sjukehuset i Førde?

Begrunnelse

I vinter kunne vi på serien "vårt lille land" på Tv2 sjå eit innslag frå Volda sjukehus, der dei hadde gode erfaringar ved ein ny behandlingsmetode for pasientar med sepsis.
Sepsis er ein alvorleg tilstand og mellom 30-40 prosent av pasienter med sepsis overlev ikkje tilstanden.
Den omtalte behandlingsmetoden som vist til i Tv2 dokumentaren har fått namnet "Marik- protokollen" og har ikkje vore gjennom tilstrekkeleg vitenskapelege forsøk til at det er ein godkjent behandlingsmetode. Fleire norske sjukehus har likevel tatt denne behandlinga i bruk, og meiner dei har sett positiv effekt av dette. Behandling etter "Marik- protokollen" er ikkje dyr, og har ingen kjente bivirkningar for pasientgruppa.
No er det kjent at fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal HF vil stoppe denne behandlingsmetoden i helseforetaket. Det skjer med utgangspunkt i ein studie omtalt som "VITAMINS" og "Belfast- studien."
Ei slik føring frå fagdirektøren i helseforetaket bidreg naturlegvis til å innsnevre behandlande lege sitt handlingsrom til å gjere sjølvstendige individuelle vurderingar.
Basert på den same studien som altså hindrar legar i Volda og bruke ein behandlingsmetode som dei sjølve har tiltru til, melder både Ahus og Helse Førde at dei basert på funna i studien vil halde fram med bruk av "Marik-protokollen" og om noko vurdere om dei skal ta dette i bruk tidlegare i behandlingsforløpet.
Andre studier som eksempelvis Citris-ALI-studien som indikerer gode resultat av denne behandlinga ser ikkje ut til å være tillagt same vekt i vurderinga frå fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal.
Det er naturligvis alltid eit mål å halde seg til kjende behandlingsmetodar ved behandling av pasientar, og avvente bruk av nye behandlingsmetoder til dei er dokumenterte med virkning. I dette tilfelle synes det likevel uforståeleg med ulik føring mellom helseforetak, som gir legane ulik muligheit til å bruke sitt beste faglege skjønn i si pasientbehandling. I dette konkrete tilfelle er det ingen kjende bivirkningar for pasienten, og kostnaden ved behandlinga er forsvinnande liten, den potensielle oppsida er derimot at fleire overlev alvorleg sjukdom.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Dale påpeker er sepsis (blodforgiftning) en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet.
Vi har gode nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av sepsis og septisk sjokk, hvor rask og korrekt antibiotikabehandling er avgjørende. Kortison brukes allerede som tilleggsbehandling for utvalgte pasienter, men bruk av C-vitamin er ikke omtalt i retningslinjene.
Helsedirektoratet har startet et arbeid med å revidere den nasjonale retningslinjen Antibiotikabruk i sykehus, hvor sepsisbehandling er et sentralt kapittel. Revisjonen gjøres i samarbeid med helsetjenesten, spesielt Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, men også med et bredt representert fagnettverk, samt styringsgruppe og referansegruppe. Nasjonale faglige retningslinjer er faglig normerende for de valgene helsepersonell tar. Ved å følge disse vil helsepersonell lettere oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlig helsehjelp.
TV2 hadde en sak den 7. januar 2020 om at det ved Volda sykehus er tatt i bruk en tilleggsbehandling med C-vitamin og kortison i tillegg til antibiotika for pasienter med septisk sjokk. Legene opplever en svært god effekt med lavere dødelighet. Innføringen av tilleggsbehandlingen var på bakgrunn av en amerikansk studie fra 2017 som viste svært god effekt. Denne studien har i ettertid blitt kritisert fra flere hold på grunn av mangelfulle vitenskapelige metoder. Selv om behandlingen er billig og sannsynligvis ufarlig, er det viktig for tilliten til helsevesenet at behandlinger som gis er basert på robust vitenskapelig dokumentasjon med sikker påvisbar effekt.
I januar 2020 kom resultater fra en studie fra Australia og New Zealand, som ikke viste noen tilleggseffekt av C-vitamin for pasienter med septisk sjokk. Det pågår flere større studier hvor man tester ut om tilleggsbehandling med C-vitamin kan ha effekt ved sepsis/ septisk sjokk. Hvis disse studiene viser positive resultater, forventer jeg at fagmiljøene vurderer disse grundig og eventuelt oppdaterer retningslinjene slik at aktuelle alvorlig syke pasienter kan motta slik tilleggsbehandling.
Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder for utprøvende behandling, som dekker relevante spørsmål rundt tilleggsbehandling med C-vitamin. En utprøvende behandling er ikke tilstrekkelig dokumentert til at behandlingen kan inngå i det ordinære behandlingstilbudet. Som hovedregel skal utprøvende behandling tilbys gjennom kliniske forskningsstudier. Unntaksvis kan behandlingen gis til enkeltpersoner utenfor kliniske studier, når dette er faglig forsvarlig. Virksomheten har ansvar for at det er etablert rutiner for hvordan en utprøvende behandling til enkeltpasienter skal gis, og det er et ledelsesansvar at alle beslutninger om å tilby utprøvende behandling tas av rette vedkommende og etter en god beslutningsprosess, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Pasienten skal få god informasjon om den utprøvende
behandlingen, inkludert risiko og bivirkninger, og pasienten skal gi et informert samtykke.
Regelverket åpner altså for at enkeltpasienter kan få tilbud om utprøvende behandling, men som hovedregel skal nasjonale faglige retningslinjer følges, som er normerende og retningsgivende. Det ligger innenfor oppgavene til virksomhetens ledelse å ta stilling til hvilke rutiner og prosedyrer tjenesten skal ha.