Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): I Skattebetalingslovens paragraf 15 er det åpnet for utsettelse av betalingen for skatte- og avgiftskrav når det vil være "uforholdsmessig tyngende" å fortsette innkrevingen. Utfra endel eksempler fra skatteytere, kan det synes som om terskelen for slik utsettelse er svært høy. Personer med lege-erklæring og der fortsatt inndrivelse forverrer sykdomsbildet, opplever svært liten fleksibilitet i en ofte vanskelig personlig situasjon.
Vil statsråden vurdere om praksis er blitt for streng i slike situasjoner?

Begrunnelse

Svar

Siv Jensen: Utgangspunktet for betaling av skatt og avgift følger av skattebetalingsloven § 10-1, som sier at skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt. En ubetinget betalingsplikt for skatte- og avgiftskrav er nødvendig for å sikre skatteinnkrevingen.
Betalingsutsettelse eller nedsettelse av krav (lempning) etter skattebetalingsloven § 15-1 er en sikkerhetsventil for å hindre at innfordringen av skatte- og avgiftskrav får sterkt urimelige utslag. Hovedregelen er likevel at skatte- og avgiftskrav skal betales rettidig, og slik lempning vil derfor bare innvilges unntaksvis.
Skattemyndighetens praksis og skjønnsutøvelse må ligge innenfor de rammer som loven gir. I sykdomstilfellene stiller skattebetalingsloven § 15-1 krav om at sykdommen må være særlig alvorlig og at den må være årsaken til at skyldneren er ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser. Det må i tillegg være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Ved vurderingen av om det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen ses det hen til dekningsloven § 2-7, som fastslår at en skyldner har krav på å få beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.
Selv om regelverket for lempning av skatte- og avgiftskrav er strengt, gir det en mulighet til å finne en løsning for skatte- og avgiftspliktige som ikke greier å betjene skatte- og avgiftskrav f.eks. på grunn av alvorlig sykdom. Samtidig er adgangen til å gi betalingsutsettelse, eller å nedsette krav, så streng at hensynet til likebehandling av skattyterne ivaretas.
Jeg kan ikke utelukke at skattemyndighetene i enkeltsaker kan ha praktisert regelverket for strengt, men vil bemerke at skatte- og avgiftspliktiges rettssikkerhet i disse tilfellene ivaretas ved at den som får avslag på søknad om lempning av krav etter skattebetalingsloven § 15-1, kan påklage vedtaket.