Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): I forbindelse med Umin-møtet i G8 i juni, vil Storbritannias utenriksminister ta opp spørsmålet om en internasjonal juridisk bindende avtale om salg av våpen: en Arms Trade Treaty. Britiske myndigheter har gitt utvetydig støtte til en slik avtale, og mye tyder på at andre G8-medlemmer også vil støtte initiativet.
Hvordan stiller utenriksministeren seg til initiativet, og hvilke grep - hvis noen - er tatt i forbindelse med FN-prosessen for Programme of Action on Small Arms?

Begrunnelse

Svar

Jan Petersen: Det er en høyt prioritert oppgave fra norsk side å bidra til å hindre spredning av våpen som kan true global stabilitet og sikkerhet. Derfor deltar Norge aktivt i alle etablerte ikke-sprednings- og eksportkontrollregimer som arbeider med det for øye.
Arbeidet med å få til en folkerettslig bindende traktat som regulerer alle typer handel med våpen (Arms Trade Treaty) har pågått i noen år og har hittil fått begrenset oppslutning.
Intensjonen bak forslaget om en traktat for våpenhandel er god og den er i samsvar med norsk politikk.
Jeg er kjent med den britiske utenriksministerens utspill av 15. mars i år. Fra norsk side ser vi spesielt på om holdningen til forslaget om en slik traktat vil kunne endres i positiv retning hos toneangivende land. I lys av dette vil jeg vurdere om det er grunnlag for at vi engasjerer oss mer aktivt i arbeidet med en traktat.
Jeg vil her legge til at da dette spørsmålet kom opp i Stortingets spørretime 11. november 2003, var min vurdering at arbeidet med en bindende traktat kunne ta oppmerksomheten bort fra det omfattende arbeidet for bedre eksportkontroll og ikke-spredningstiltak som allerede pågår.
Den norske holdningen i dette spørsmålet er derfor bygget på en vurdering av hvilke tiltak som kan ha størst utsikt til å gi konkrete resultater på kort sikt, og ikke til ideen om en bindende traktat som sådan.
Når det gjelder prosesser i forhold til FNs handlingsprogram for bekjempelse av ulovlig handel med håndvåpen, har Norge sammen med Nederland arbeidet aktivt for å fremme ideen om et bindende internasjonalt instrument for å bekjempe ulovlig mekling av håndvåpen. Sammen har vi støttet en rekke regionale initiativer for dette formål, blant annet i Vest-Afrika, og vi har også gitt direkte støtte til FN-sekretariatets arbeid med disse spørsmålene.
FNs generalforsamling vedtok sist høst å anbefale at generalsekretæren neste år oppnevner en gruppe av regjeringseksperter for å vurdere muligheten av å utarbeide et slikt instrument. Fra norsk side er dette en prioritert oppgave i forhold til bekjempelse av ulovlig handel med håndvåpen.
Dette er også et tiltak som vil være i samsvar med ideen om en bindende traktat for å regulere all handel med våpen.