Spørsmål

Seher Aydar (R): Det landsomfattende tilsynet med barne- og avlastningsboliger i 2022–2023 avdekket omfattende lovbrudd, og både Barneombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter har senere uttrykt alvorlig bekymring for barns rettssikkerhet og kvaliteten i tjenestene. Det avdekkes fortsatt alvorlige lovbrudd i nye tilsyn.
Hvilke konkrete tiltak har regjeringen gjennomført på området, og hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å styrke kvaliteten og rettssikkerheten for barna?

Begrunnelse

Barn i barne- og avlastningsboliger er en særlig sårbar gruppe med behov for trygge og forsvarlige tjenester. Det landsomfattende tilsynet i 2022–2023 avdekket lovbrudd i 76 prosent av tilsynene. Funnene omfattet blant annet manglende habilitering, mangelfull tilpasning av tjenestene til barnas behov og svikt i styring og ledelse. Helsetilsynet anbefalte at departementet vurderer sterkere regulering av tilbudet for å bedre barnas rettssikkerhet.
Barneombudet varslet i 2025 om svært lav tilsynshyppighet i barne- og avlastningsboliger, og pekte på at manglende nasjonal kontroll utgjør en alvorlig rettssikkerhetsutfordring for barna.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vurderte i brev av 22. desember 2025 at dagens regelverk og praksis ikke fullt ut oppfyller kravene i FNs barnekonvensjon artikkel 25. NIM anbefalte flere og hyppigere tilsyn, lovfesting av individuelle vurderinger av omsorgssituasjonen til hvert barn og en helhetlig gjennomgang av regelverket.
Statsrådens svar til NIM 12. mars 2026 viser til at det skal påbegynnes et arbeid i dialog med Helsedirektoratet, men angir ikke hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres eller når de skal være på plass.
Samtidig viser nyere tilsyn fortsatt alvorlig svikt i tjenestene. Også Norges Handikapforbund er dypt bekymret for situasjonen i barne- og avlastningsboliger, blant annet for mangelfulle tjenester og alvorlige utfordringer knyttet til kvalitet, kompetanse, rettssikkerhet og oppfølging av barna.
Det er derfor behov for en samlet redegjørelse for hva regjeringen konkret har gjort, og hvilke målrettede tiltak den vil gjennomføre for å sikre reelle forbedringer for barna og deres pårørende som mottar disse tjenestene.

Svar

Jan Christian Vestre: Barn i barne- og avlastningsboliger er en særlig sårbar gruppe. Mange har begrenset mulighet til selv å fortelle hvordan de har det og si fra om ting som ikke fungerer. Funnene fra det landsomfattende tilsynet i 2022–2023, med lovbrudd i om lag tre av fire undersøkte virksomheter, er alvorlige og ikke akseptable. Jeg deler bekymringene fra Barneombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og bruker- og pårørendeorganisasjonene, og har lagt vekt på at anbefalingene Statens helsetilsyn ga etter at tilsynet var gjennomført, skal følges opp.
Helsedirektoratet har i supplerende tildelingsbrev nr. 3 for 2026 fått et konkret oppdrag om styrket veiledning og bedre styringsgrunnlag for barne- og avlastningsboliger, med frist 1. juni 2027. Bakgrunnen er at dagens regelverk er fragmentert, og at det ikke finnes en samlet framstilling av barnas rettigheter, kommunenes plikter og andre relevante krav knyttet til disse tjenestene. Dette gjør det krevende for kommunene å få oversikt over hva som forventes, og kan bidra til variasjon i praksis og svakheter i rettssikkerheten. Samtidig er kunnskaps- og styringsgrunnlaget om tjenestenes omfang, innhold og kvalitet for svakt.
Oppdraget innebærer at Helsedirektoratet skal utarbeide en helhetlig framstilling av gjeldende regelverk, krav og rettigheter knyttet til barne- og avlastningsboliger, og vurdere hvilke veiledende produkter som best kan understøtte kommunenes etterlevelse og bidra til mer enhetlig praksis. Det inkluderer Helsetilsynets anbefaling om å revidere veiledere om habilitering, synliggjøre eksempler på god praksis fra barne- og avlastningsboliger og bidra til implementering i deltjenestene. Etter mitt syn er det hensiktsmessig å se disse anbefalingene i sammenheng, slik at kommunene får et samlet og oppdatert veiledningsgrunnlag.
Helsedirektoratet skal videre, i dialog med Folkehelseinstituttet, vurdere hvordan styrings- og kunnskapsgrunnlaget kan videreutvikles, herunder behov for bedre bruk og sammenstilling av relevante data og kilder, og eventuelt behov for ny eller endret rapportering. Dette omfatter blant annet Helsetilsynets anbefaling om å vurdere om KOSTRA bør gi oversikt over antallet barne- og avlastningsboliger. Relevante aktører, herunder KS, statsforvalterne, kommuner og bruker- og interesseorganisasjoner skal involveres på egnet måte. Formålet er styrket rettssikkerhet for barna, mer enhetlig praksis i kommunene og et bedre grunnlag for kvalitetsutvikling, styring og oppfølging av tjenestene.
Det går fram av Barnekonvensjonen artikkel 25 at barn som er blitt plassert utenfor hjemmet for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandlingen det får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet. Statens helsetilsyn og statsforvalterne er faglig uavhengige og prioriterer tilsyn ut fra risiko og sårbarhet. Jeg legger til grunn at funnene i det landsomfattende tilsynet, sammen med Barneombudets påpekning av lav tilsynshyppighet, tillegges vekt i denne prioriteringen. Et bedre datagrunnlag vil også gi tilsynsmyndigheten et bedre grunnlag for målrettet og risikobasert tilsyn.
Helsetilsynet anbefalte også at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer om innholdet i tilbudet i større grad bør reguleres for å bedre barnas rettsikkerhet. Dette må ses i sammenheng med NIMs anbefalinger, blant annet om lovfesting av at det skal gjøres individuelle vurderinger av omsorgssituasjonen til hvert barn og en helhetlig gjennomgang av regelverket. Den helhetlige regelverksframstillingen Helsedirektoratet nå skal utarbeide, vil synliggjøre eventuelle uklarheter, overlapp og hull i regelverket, og gi meg det nødvendige faglige grunnlaget for å ta stilling til behovet for sterkere regulering. Jeg vil komme tilbake til Stortinget dersom det er behov for lovendringer.
Kommunene har ansvaret for å yte forsvarlige tjenester og for å ha styringssystemer som fanger opp svikt. Samtidig har staten et ansvar for at regelverket er tydelig, at veiledningen er god og at vi har kunnskap om hvordan tjenestene faktisk fungerer. Med oppdraget til Helsedirektoratet tar vi nå tak i alle tre forholdene. Jeg vil følge utviklingen tett, og er innstilt på å ta i bruk sterkere virkemidler dersom det viser seg nødvendig for å sikre barna trygge, forsvarlige og individuelt tilpassede tjenester.