Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Når ble det faglige kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nakkeslengassosierte skader sist gjennomgått av helsemyndighetene, og vil statsråden be Helsedirektoratet vurdere behovet for en oppdatert faglig gjennomgang på området?

Begrunnelse

Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet i 2006 rapporten IS-1356 «Nakkeslengassosierte nakkeskader». Rapporten inneholdt faglige anbefalinger om blant annet diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med nakkeslengassosierte skader.

Det har nå gått om lag 20 år siden rapporten ble utarbeidet. I denne perioden har det kommet ny forskning og reviderte internasjonale klassifikasjonssystemer. Blant annet ble den tredje utgaven av International Classification of Headache Disorders (ICHD-3) publisert i 2018. Denne viderefører og oppdaterer diagnostiske kriterier for blant annet akutt og vedvarende hodepine etter nakkesleng.

Allerede i 2013 ble helse- og omsorgsministeren spurt om arbeidet med faglige retningslinjer for kompliserte nakkelidelser. Det er derfor relevant å få avklart om helsemyndighetene siden den gang har foretatt en samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget for denne pasientgruppen.

Personer som får langvarige plager etter nakkesleng, bør kunne være trygge på at utredning, behandling og oppfølging bygger på oppdatert og anerkjent medisinsk kunnskap. Etter om lag 20 år bør det derfor vurderes om det er behov for å gjennomgå og eventuelt oppdatere de faglige anbefalingene på området.

Svar

Jan Christian Vestre: Helsedirektoratet har et lovfestet mandat til å utvikle nasjonale faglige retningslinjer. Men som for de fleste andre fagområder innen spesialisthelsetjenesten har Helsedirektoratet ikke utarbeidet en egen faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av nakkeslengassosierte skader. På områder der Helsedirektoratet ikke utarbeider nasjonale faglige retningslinjer, oppfordrer direktoratet generelt de relevante fagmiljøene til å lage kunnskapsbaserte prosedyrer for oppfølging og behandling ved spesifikke diagnoser.

De regionale helseforetakene har det helhetlige og overordnete ansvaret for å tilby nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin helseregion. Dette ansvaret inkluderer at sykehusene har kunnskapsbaserte prosedyrer for akutt utredning og behandling ved spesifikke skader. Slike prosedyrer er ofte samlet i metodebok.no. I metodebok.no er det for eksempel beskrevet en metode for behandling av nakkedistorsjon og spinaltraume.

Ifølge Helsedirektoratet vil de fleste pasienter som får plager i forbindelse med nakkesleng bli gradvis bedre i løpet av dager, uker eller måneder. Men en mindre gruppe opplever at plagene varer lenger. Det vil da være aktuelt at fastlegen henviser til spesialist i fysikalsk medisin eller tverrfaglig utredning ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på et sykehus. Fagmiljøet innenfor fysikalsk medisin har utviklet en veileder for mange områder innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering som finnes på helsebiblioteket.no. Veilederen blir kontinuerlig oppdatert med ny forskningskunnskap.

Helsedirektoratets vurdering er at forskningen viser at langvarige plager med smerter i nakken ofte har sammensatte årsaker, og at utredning og behandling derfor må tilpasses hver enkelt pasients plager og behov. Standardiserte behandlingsforløp vil derfor ofte ikke være det som er mest egnet. Direktoratet opplyser at de ikke har planer om å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer om nakkeslengassosierte skader.