Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3818 (2025-2026)

Innlevert: 17.09.2026
Sendt: 18.09.2026
Besvart: 25.09.2026 av samferdselsminister Kamzy Gunaratnam

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Vil statsråden bidra til at Hamar flyplass holdes operativ som nasjonal beredskapsressurs inntil en fullverdig erstatning eventuelt er i drift?

Begrunnelse

Hamar flyplass har vært i kontinuerlig drift siden 1950, men er nå nedleggingstruet.
Det foreligger ikke noe samlet, oppdatert beredskapsfaglig vurdering fra DSB, 330 skvadron, Sykehuset Innlandet eller Forsvarsbygg om de negative konsekvensene ved en nedleggelse av flyplassen.
Da Samferdselsdepartementet i 2018 fikk utredet en permanent løsning for småflyvirksomheten på Østlandet (Oslo Economics/Vista, 21. desember 2018) etter nedleggelsen av Kjeller, ble Hamar aldri vurdert. Rapporten slår fast at «konsekvenser for brukere som i dag sogner til Hamar ikke beskrives nærmere i analysen». Rapportens mandat unntok helikopter fra vurderingen («Konsekvenser for modellfly, droneflygning, helikopter og fallskjerm inngår ikke i vurderingene»). Det er alvorlig, fordi Hamars viktigste beredskapsfunksjon er base for helikopterberedskap. Følgelig er ikke Østlandet sitt beredskapsbehov blitt utredet av staten.
Viktigheten av flyplassen ble godt dokumentert i sommer. Under den nasjonale skogbrannsituasjonen 28.–30. juli 2026 hadde DSB stasjonert tre av landets seks beredskapshelikoptre på Hamar. Under storbrannen i Krokstadelva/Drammen, ble alle tre skogbrannhelikoptrene som da sto på Hamar sendt direkte derfra – i lufta fem minutter etter alarm, og de slapp til sammen om lag 800 000 liter vann i løpet av aksjonen (DSBs egne tall).
Kommunens egen risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2022 vurderer for øvrig skogbrann som en kritisk trussel med rød fargekode for Hamar selv, med Furuberget – det største skogsområdet i tettstedsnære Hamar – som særlig utsatt. Beredskapsverdien av flyplassen er med andre ord ikke bare regional, den gjelder Hamar by direkte.
Ingen av beredskapsaktørene som i dag bruker Hamar har egen base i Innlandet: 330 skvadron (redningshelikoptre) har nærmeste base på Rygge og politiets helikoptertjeneste har base på Taraldrud i Nordre Follo. Hamar fungerer som det eneste framskutte drivstoffpunktet. Flyplassen brukes også av luftambulansen, av Forsvarets flyskole og til lovpålagt skogbrannovervåking i regi av seks flyklubber i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet. Brannsjefen i Brann og redning Innlandet advarte skriftlig 12. mai 2026 mot at en nedleggelse vil svekke skogbrannberedskapen i regionen med Norges mest produktive skogarealer.

Kamzy Gunaratnam (A)

Svar

Kamzy Gunaratnam: Samferdselsdepartementet har sektoransvar for luftfart og transportberedskap. For luftfarten ivaretas nasjonal transportberedskap i hovedsak gjennom det statlige lufthavnnettverket til Avinor. Avinors nettverk omfatter i dag 43 lufthavner geografisk spredt i hele landet. I tillegg til dette opererer Forsvaret noen egne lufthavner. Samfunnssikkerhets- og beredskapshensynene knyttet til lufthavninfrastrukturen ivaretas dermed i hovedsak av det statlige lufthavnnettverket.
Det er et grunnleggende prinsipp i totalberedskapsarbeidet at de enkelte sektorene og beredskapsaktørene har ansvar for å definere og eventuelt finansiere egne operative behov. Jeg har merket meg at Hamar kommunestyre vedtok 21. desember 2016 å avvikle driften og legge ned Hamar lufthavn (Stafsberg) for å bruke området til boligbygging.
Samferdselsdepartementet foretar i samråd med andre relevante departementer og myndigheter løpende vurderinger av samfunnets behov for kritisk infrastruktur, herunder lufthavner.
Jeg vil også understreke at regjeringen arbeider kontinuerlig for at relevante myndigheter, sektordepartementer og beredskapsaktører vurderer hvordan kritisk infrastruktur best kan understøtte nasjonal beredskap i tråd med ansvarlig sektors rolle og ansvar samt gjeldende prinsipper for totalforsvar.