Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden ta initiativ til å styrke informasjonen til befolkningen om symptomer på hjerneslag, for eksempel gjennom en ny og forsterket «Prate, smile, løfte»-kampanje?

Begrunnelse

Ved hjerneslag er rask diagnostisering og behandling avgjørende. Symptomene oppstår plutselig, og det er derfor viktig at den som rammes, eller personer som er til stede, kjenner igjen symptomene og umiddelbart ringer 113.
Evalueringen av den tidligere nasjonale «Prate, smile, løfte»-kampanjen viste økt kjennskap til slagsymptomer og at flere varslet 113.
En ny nasjonal undersøkelse gjennomført av Ipsos Norge for LHL viser imidlertid betydelige kunnskapshull. Selv når respondentene fikk ulike symptomer som svaralternativer, valgte bare 31 prosent alle de tre hovedtegnene «prate, smile, løfte». Blant menn var andelen 22 prosent, og blant personer mellom 18 og 29 år valgte 36 prosent ingen av de tre symptomene. Samtidig viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet at forekomsten av hjerneinfarkt har økt blant unge menn i alderen 15–34 år.
Det er særlig verdt å merke seg at menn og yngre, som hadde god effekt av den tidligere kampanjen, nå er blant gruppene med lavest kjennskap. Det viser behovet for å vedlikeholde kunnskapen over tid.
I det nasjonale pasientforløpet for hjerneslag er målet at 50 prosent skal ha kontaktet 113 (AMK) innen 15 minutter etter symptomdebut. Resultater fra Norsk hjerneslagregister viser at andelen ligger betydelig under målet.
Rask reaksjon handler først og fremst om å redde liv og begrense funksjonstap, men har også betydning for bærekraften i helse- og omsorgstjenesten. En studie publisert i BMC Medicine i 2025 anslår at helseutgiftene knyttet til hjerneslag kan øke fra 19,4 milliarder kroner i 2022 til 44,3 milliarder kroner i 2050, målt i faste 2019-kroner. Befolkningens aldring er den største enkeltfaktoren bak økningen.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig