Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvordan vurderer statsråden behovet for å etablere CT (computertomografi) ved Longyearbyen sykehus som en del av den samlede helseberedskapen og totalberedskapen på Svalbard, og vil statsråden sørge for at dette blir konkret vurdert i den pågående gjennomgangen av helsetjenestene på Svalbard?

Begrunnelse

I Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard beskriver regjeringen helseberedskapen for akutt syke og skadde på Svalbard og i omliggende farvann som bygget opp rundt bemanningen og kompetansen ved Longyearbyen sykehus, kommunikasjon med UNN i Tromsø og rask evakuering til fastlandet. Regjeringen viser samtidig til at Totalberedskapskommisjonen har pekt på begrensninger ved helseberedskapen på Svalbard ved større hendelser.
Longyearbyen sykehus har i dag vanlig røntgen, men ikke CT eller MR. Ved behov for diagnostikk og behandling som ikke kan tilbys lokalt, er helseberedskapen blant annet avhengig av transport til fastlandet. UNN har opplyst at overføring av akuttpasienter med ambulansefly er avhengig av værforhold og tilgjengelige fly.
Tilgang til CT er derfor også et beredskapsspørsmål. CT er sentral i diagnostikken ved akutt hjerneslag, der bildediagnostikk er nødvendig for å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning og for å vurdere videre behandling. CT kan også være viktig ved andre alvorlige akutte tilstander. Samtidig skal helseberedskapen på Svalbard ivareta ikke bare fastboende, men også et betydelig antall turister og andre tilreisende.
UNN har etablert fjernstyrt CT ved distriktsmedisinsk senter på Finnsnes, der CT kan fjernstyres av radiograf ved akuttsykehus i samarbeid med personell lokalt. UNN har også pekt på Svalbard som et sted der en tilsvarende løsning kan være aktuell.
Helse Nord har bestilt en gjennomgang av helsetjenestene på Svalbard fra UNN. LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag har bedt om at etablering av CT ved Longyearbyen sykehus blir konkret vurdert i dette arbeidet, og at vurderingen ses i sammenheng med den samlede helse- og samfunnsberedskapen på Svalbard.
Spørsmålet har fått ytterligere aktualitet ved at Trust Arktikugol arbeider for å etablere CT ved sykehuset i Barentsburg. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette også inngå i vurderingen av den norske helse- og totalberedskapen på Svalbard. Dersom Longyearbyen fortsatt står uten CT, vil den norske helseberedskapen være avhengig av transport til fastlandet for denne diagnostikken. Det reiser spørsmål om hvor robust beredskapen er ved akutte hendelser der transport til fastlandet er begrenset eller ikke mulig.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er opptatt av at befolkningen på Svalbard skal ha et trygt og forsvarlig helsetilbud innenfor de rammer som er satt, og at helsetjenesten der ivaretar sin del av den samlede helse- og totalberedskapen jf. bl.a. forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen.

Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med det skriftlige spørsmålet innhentet opplysninger fra Helse Nord RHF, som igjen har innhentet opplysninger fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN).

Helse Nord RHF opplyser om at de har gitt UNN i oppdrag å vurdere utfordringsbildet knyttet til dagens helsetilbud til befolkningen på Svalbard, og fremme eventuelle forslag til endringer. Rapporten fra UNN skal foreligge innen 31. desember 2026. I dette arbeidet vil behovet for bildediagnostikk, herunder CT ved Longyearbyen sykehus, bli vurdert konkret.

Helse Nord RHF opplyser videre at denne konkrete vurderingen må ses i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet på Svalbard, tilgjengelig kompetanse, beredskap, behovet for transport til fastlandet og mulighetene for å benytte digitale og fjernstyrte løsninger. Gjennomgangen må samtidig skje innenfor de overordnede rammene som er lagt i Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard. Dette innebærer blant annet at det må tas hensyn til Svalbards særlige rammebetingelser, og prinsippet om at Longyearbyen ikke er et livsløpssamfunn, noe som er relevant når både nivået og innretningen på helsetilbudet vurderes.

En viktig del av vurderingen vil også være pasientgrunnlaget og volumet av undersøkelser, sett opp mot behovet for å opprettholde tilstrekkelig kompetanse og kvalitet over tid, samt hvordan et eventuelt CT-tilbud kan organiseres faglig og beredskapsmessig forsvarlig.

Det høyspesialiserte fagmiljøet ved UNN trekkes inn i dette arbeidet. Samtidig legges det vekt på bred involvering av ansatte ved Longyearbyen sykehus og partene i arbeidslivet, slik at faglige, organisatoriske og arbeidsmiljømessige forhold blir grundig belyst.

Helse Nord RHF bekrefter altså at spørsmålet om å etablere CT ved Longyearbyen sykehus inngår som en konkret del av den pågående gjennomgangen, og eventuelle anbefalinger om endringer i tilbudet vil bli vurdert når rapporten foreligger.