Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hva vil det koste offentlig sektor å betale overtid for deltidsansatte i tråd med fagbevegelsens krav og dommene, og hvordan vil staten kompensere kommunene og andre offentlige virksomheter for de økte utgiftene?

Begrunnelse

I februar slo Søndre Østfold tingrett fast at en deltidsansatt i Coop Øst hadde krav på overtidstillegg for arbeid utover avtalt stilling. Dommen bygger blant annet på nyere avgjørelser fra EU-domstolen, og fagbevegelsen mener dette også bør legges til grunn i Norge. Hvis deltidsansatte får rett til overtidstillegg fra første ekstra time, kan det få store kostnader for offentlige arbeidsgivere som i dag bruker mye deltid. Samtidig er regjeringen tydelige på at målet er flere heltidsstillinger.

Svar

Kjersti Stenseng: Bakgrunnen for saken som tas opp i spørsmålet er EU-domstolens dom 29. juli 2024, hvor de slo fast at det å ha samme grense for utløsning av overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte i en konkret sak utgjorde ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte som ikke kunne forsvares av objektive grunner. I tillegg utgjorde forskjellsbehandlingen potensielt indirekte diskriminering på bakgrunn av kjønn. Konklusjonen fulgte etter en tolkning av deltidsdirektivet og likestillingsdirektivet.
Ettersom de to nevnte direktivene er tatt inn i EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å sørge for at våre regler er i samsvar med EØS-retten. Deltidsansattes rett til overtidsbetaling er regulert på lignende måte i Norge som i den aktuelle saken fra EU-domstolen.
En regelendring der deltidsansatte får rett på overtid for merarbeid, kan få store konsekvenser for arbeidsmarkedet, og særlig i kommunal sektor som har mange deltidssysselsatte. Arbeidsgiversiden er bekymret for at mange arbeidstakere vil redusere sin arbeidstid for å kunne tjene mer på overtidsbetalt merarbeid. Mens arbeidstakersiden peker på at en endring kan bidra til at flere arbeidsgivere vil ønske å ansette flere på heltid for å motvirke ekstrautgiftene overtid på merarbeid vil medføre. Dette er positivt der det styrker målet om at flest mulig skal jobbe heltid. Samtidig er det viktig at de som faktisk ønsker eller må jobbe redusert av ulike årsaker, fortsatt får mulighet til det.
Regjeringen satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe, som etter et revidert mandat skulle komme med forslag til hvordan norske regler kan forhindre forskjellsbehandling av deltidsansatte og som sikrer helhetlige løsninger ved å se på andre bestemmelser om deltid og andre relevante ordninger. Arbeidsgruppen avga sin rapport 15. september 2026. Partene har i arbeidet stått langt fra hverandre, og det ble ikke oppnådd enighet om forslag til løsninger.
Fafo har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en rapport med anslag for omfang og mulige kostnader som følge av nye overtidsregler for deltidsansatte. De anslår en kostnadsøkning på mellom 10 og 11 milliarder kroner årlig. I arbeidsgruppens rapport estimeres det at med en rekke forbehold vil kostnadene for offentlig sektor til å være mellom under 6 milliarder og 6,7 milliarder kroner årlig, i 2024-tall. Estimatet bygger imidlertid på en forutsetning om at det som i dag kompenseres som merarbeid, blir kompensert som overtid og at verken arbeidsgivere eller arbeidstakere tilpasser seg nye regler. Tallene er svært usikre.
Dette er en krevende sak, med potensielt store konsekvenser. Den skiller seg fra andre arbeidslivsspørsmål ved at den ikke er initiert av regjeringen eller arbeidslivets parter, men kommer opp som følge av rettsavgjørelser fra EU-domstolen. Min vurdering er at det fortsatt er behov for å utforske alternativer som ivaretar EØS-rettens krav, samtidig som man sikrer at flest mulig også fremover velger å jobbe heltid.
I den sammenheng er det også nødvendig å belyse ytterligere hvilke økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser eventuelle forslag vil ha. Regjeringen arbeider nå videre med saken, og vil også knytte til seg ekstern ekspertise som bidrag i arbeidet med å foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte når det gjelder kompensasjon for merarbeid, og som samtidig sikrer at det i størst mulig grad skal lønne seg å velge å jobbe heltid. Særlig er det viktig å motvirke at flere velger deltidsarbeid eller at arbeidsgivere øker bruken av tilkallingsvikarer fremfor fast ansatte.