Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Hvordan vurderer kulturministeren nedgangen i gaveinntekter fra virksomheter til frivillig sektor de senere årene, og hvilke tiltak vil regjeringen vurdere for å styrke frivillighetens inntektsgrunnlag og stimulere til økte bidrag fra næringsliv og virksomheter?

Begrunnelse

Gaver fra privatpersoner og virksomheter er en viktig finansieringskilde for frivillig sektor. Fra inntektsåret 2021 var det mulig å få skattefradrag for gaver til godkjente frivillige organisasjoner på inntil 50 000 kroner, mens grensen fra 2022 ble redusert til 25 000 kroner. Ifølge Verdifulle bidrag fra Frivillighet Norge falt gavene fra virksomheter fra 729 millioner kroner i 2022 til 535 millioner kroner i 2024, en nedgang på om lag 194 millioner kroner. Selv om det ikke er grunnlag for å fastslå at denne utviklingen skyldes endringer i gavefradragsordningen alene, kan rammevilkår for givere være én av flere faktorer som påvirker gaveomfanget. Frivilligheten spiller en sentral rolle i arbeidet mot ensomhet, for inkludering, kulturaktivitet, idrett og levende lokalsamfunn, og mange organisasjoner er avhengige av gaveinntekter for å opprettholde og videreutvikle sine tilbud.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg er opptatt av at det skal være enkelt å engasjere seg i frivilligheten og å drive frivillig aktivitet. Regjeringens frivillighetspolitikk har fire overordnede mål: bred deltakelse og aktivitet i hele landet, gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor, enkle regelverk og tilskuddsordninger og en samordnet frivillighetspolitikk. For å nå disse målene er det viktig at frivillige organisasjoner har tilgang til ulike og forutsigbare inntektskilder som gir grunnlag for aktivitet og utvikling.

Gode rammevilkår, inkludert muligheten til å motta støtte fra privatpersoner og virksomheter, er viktige for mange organisasjoner. Som representanten viser til, fremgår det av rapporten Verdifulle bidrag fra Frivillighet Norge at fradragsberettigede gaver fra virksomheter falt i perioden 2022 til 2024. Samtidig viser rapporten at antallet privatpersoner som benytter gavefradragsordningen har vært relativt stabilt, og at gavebeløpene fra privatpersoner har holdt seg på et nokså jevnt nivå.

Nedgangen i gaveinntekter fra virksomheter kan derfor neppe forklares med endringer i gavefradragsordningen alene, noe også Frivillighet Norge peker på. Rapporten gir heller ikke grunnlag for å fastslå én enkelt årsak til utviklingen. Utviklingen må derfor vurderes i lys av at omfanget av gaver til frivillig sektor påvirkes av en rekke forhold, blant annet virksomhetenes økonomiske situasjon og prioriteringer. Dette kan ha betydning for gavevolumet også når det finnes skatteinsentiver for å gi.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget om frivillig sektors økonomiske rammevilkår er departementet oppdragsgiver for forskningen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, der ett av de prioriterte forskningsområdene er frivillig sektors økonomiske rammevilkår. Frivillig sektor skaper i hovedsak sine inntekter selv gjennom kontingenter, salg og gaver. Egengenererte inntekter utover offentlig støtte er viktige for å ivareta sektorens uavhengige og selvstendige stilling. Senteret har et pågående prosjekt om effekten av skattefradragsordninger og insentiver for gaver til frivillige organisasjoner, der de blant annet vil se på sosiale forskjeller i befolkningens pengegaver til frivillige organisasjoner og i hvilken grad skattefradrag har effekt på hvor mange som gir og hvor mye som gis.

Regjeringen har i hele perioden prioritert brede og forutsigbare rammevilkår for sektoren, blant annet gjennom å sikre full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Dette bidrar til å understøtte målet om en sterk og uavhengig frivillig sektor, som er en sentral del av regjeringens frivillighetspolitikk.