Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:3696 (2025-2026)
Innlevert: 10.09.2026
Sendt: 10.09.2026
Besvart: 16.09.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Julie E. Stuestøl (MDG): Romerike og Glåmdal tingrett påpekte i en ny kjennelse(TROG-2025-192551) at produksjon og oppbevaring av plastvåpendeler i Norge ikke er tydelig nok regulert, i en sak der en mann ble dømt for en rekke straffbare forhold. 3D-printing av våpen og våpendeler kan gjøre at disse enkelt havner i hendene på mennesker som ønsker å begå alvorlige kriminelle handlinger.
Mener statsråden at printing og oppbevaring av våpendeler bør være straffbart og hvis så, hva vil statsråden gjøre for å få dette regulert dette tydelig så fort som mulig?
Rask teknologisk utvikling og tilgang til 3D-printere kan gi svært mange mennesker tilgang til å lage egne våpen og våpendeler. Samtidig har 3D-printere blitt mer teknologisk avanserte og tilgjengelig for flere, og enkelte ønsker å bruke slike verktøy for å kunne begå alvorlig voldskriminalitet.
Romerike og Glåmdal tingrett oppfordrer i en ny dom som gjelder printing av våpen og våpendeler om følgende: “Hjemme hos tiltalte ble det funnet flere hundre våpendeler i plast. Påtalemyndigheten har ikke tatt ut tiltale for dette fordi de mener det er tvilsomt om plastvåpendeler som ikke er satt sammen er straffbart på grunn legalitetsprinsippet. Er plastdeler bare plast, leketøy eller våpendeler? Retten behøver ikke ta standpunkt til dette, men den teknologiske utvikling tilsier at lovgiver raskt bør regulere dette”.
Det er videre problematisk at våpendelene er laget av plast, og enkelt kan settes sammen eller kobles fra hverandre. Det gjør at disse vanskeligere kan fanges opp i metalldetektorer eller scannere som brukes for å sikre arrangementer og kritisk infrastruktur. Dette kan utgjøre en økt sikkerhetstrussel mot offentlige institusjoner og annen infrastruktur vi ønsker å beskytte mot terrorangrep og annen kriminalitet.
Det er også spørsmål om hvorvidt de som tilgjengeliggjør patenter og guider for å printe våpen og våpendeler bør straffes, da dette ytterligere bidrar til at det blir enklere for flere å printe ut våpen og våpendeler. I dag finnes det dessverre svært mange slike guider enkelt tilgjengelig på internett for folk som kan være interessert i å printe våpen for å erverve dette ulovlig, uten at de som har lagt ut slike guider holdes ansvarlige for dette. På lik linje som at det er ulovlig å forsyne våpen ulovlig til straffbare handlinger, bør regjeringen ta stilling til om det skal være straffbart å bidra til å forsyne våpen og våpendeler til flere ved å vise andre hvordan dette kan gjøres gjennom 3D-printing.
Kampen mot 3D-printing av våpen og våpendeler krever internasjonalt politisamarbeid da mye av kommunikasjonen rundt dette foregår over landegrenser. Det er likevel viktig at Norge tar et prinsipielt standpunkt mot utviklingen og skaper et tydelig lovverk der det ikke er noen tvil rundt lovligheten av slik printing.

Astri Aas-Hansen: Jeg deler stortingsrepresentantens bekymring for den utviklingen vi ser internasjonalt og i Norge når det gjelder 3D-printing av våpen og våpendeler. Det er viktig at våpenlov-givningen er tilpasset teknologiutviklingen og aktuelle utfordringer i samfunnet.
Våpenlovas definisjon av skytevåpen er utformet teknologinøytralt. Etter våpenlovgivningen er ulovlig erverv, besittelse, tilvirkning, innføring eller omsetning av skytevåpen og bestemte våpendeler i tillegg allerede straffbart, uavhengig av produksjonsmåte. Samtidig tar jeg til etterretning at Romerike og Glåmdal tingrett i den nevnte kjennelsen har pekt på spørsmål knyttet til hvor tydelig regelverket fanger opp produksjon og oppbevaring av 3D-printede våpendeler.
Jeg er opptatt av at våpenlovgivningen må være egnet til å håndtere den teknologiske utviklingen og de utfordringene denne kan medføre, og jeg noterer meg at problemstillingene som 3D-printede våpendeler reiser. Departementet følger utviklingen på området og vil fortløpende vurdere om det er behov for nærmere avklaringer eller oppfølging knyttet til gjeldende regelverk. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom vurderingene tilsier behov for lov- eller forskriftsendringer.