Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Hvordan vil statsråden konkret følge opp handlingsplanen mot antisemittisme 2025–2030 når det gjelder politiets kompetanse til å gjenkjenne moderne antisemittisme og skille dette fra lovlig kritikk av staten Israel, og, hvordan vurderer statsråden erfaringene fra Sverige og Danmark hvor politiet har fått særskilt opplæring og oppdrag tilknyttet antisemittisme, hatkriminalitet og radikalisering?

Begrunnelse

Konflikten mellom Israel og palestinere påvirker også det norske samfunnet og den offentlige debatten. I det samme offentlige rommet kan legitim politisk kritikk, antisemittisme, anti-muslimske holdninger, støtte til terrororganisasjoner som Hamas og andre ytterliggående ytringer forekomme. Dette kan stille politiet overfor krevende vurderinger av hva som er lovlige ytringer og hva som kan innebære trusler, hatefulle ytringer eller rett ut hatkriminalitet.

Moderne antisemittisme kommer ikke nødvendigvis til uttrykk gjennom klassiske rasistiske symboler eller direkte utsagn om jøder. Den kan også komme til uttrykk gjennom konspirasjonsforestillinger, kollektiv skyld og demonisering av jøder. Samtidig må kritikk av staten Israels regjering, støtte til palestinernes sak eller demonstrasjoner ikke i seg selv forstås som antisemittisme.

Norske jøder har rapportert om blant annet verbal hets, utfrysing, mobbing fra andre skolebarn og at de blir holdt ansvarlige for israelske myndigheters handlinger på Gaza-stripen. Det er også vist til hets og tagging rettet mot jødiske symboler og institusjoner. PST har hevet terrortrusselnivået med henvisning til en forhøyet trussel mot jødiske og israelske mål og institusjoner, og nyere undersøkelser fra HL-senteret viser at den tidligere nedgangen i antisemittiske holdninger har snudd.

Regjeringen har en nasjonal handlingsplan mot antisemittisme for 2025–2030 som blant annet omfatter styrking av politiets kompetanse om hatkriminalitet. Sverige og Danmark har samtidig gjennomført særskilte tiltak knyttet til politiets kunnskap om antisemittisme og radikalisering. På denne bakgrunn er det relevant å få belyst hvordan statsråden vurderer norsk politis kompetanse vis-á-vis våre naboland.

Svar

Astri Aas-Hansen: Trygghet og sikkerhet for den jødiske minoriteten er et høyt prioritert område for denne regjeringen. I Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 ligger det konkrete tiltak for å styrke dialogen mellom politiet og jødiske trossamfunn (tiltak 17) og å heve politiets kompetanse om hatkriminalitet (tiltak 18).

For å sikre et varig og systematisk kunnskapsløft har Politidirektoratet forlenget virketiden for sin Handlingsplan for politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit ut 2027. Nasjonale minoriteter, og jøder spesielt har en særskilt prioritet.

Når det gjelder politiets evne til å gjenkjenne moderne antisemittisme og skille dette fra lovlig politisk kritikk av staten Israel, gjøres det et målrettet arbeid gjennom det Nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.

Kompetansemiljøet ga i 2025 ut et eget hefte med veiledning om nasjonale minoriteter. Her beskrives det konkret hvordan antisemittisme historisk endrer form og hvordan den kommer til uttrykk i dag. Heftet er utarbeidet med innspill fra ressurspersoner i det jødiske miljøet og brukes aktivt i opplæringen i alle landets politidistrikter. Grenselandet mellom hatefulle ytringer og legitim politisk kritikk er komplekst. Det eksisterer ingen enkel fasit, og forskere og jødiske miljøer kan selv ha ulike syn på hvor grensen går. Politiet læres opp til at hver enkelt sak må vurderes konkret ut fra kontekst og de faktiske ytringene. I Norge står ytringsfriheten sterkt, og Høyesterett har slått fast at det skal være en romslig margin også for smakløse ytringer. Gjennom det nasjonale tipsmottaket for hatefulle ytringer, dialogmøter og den årlige hatkrimkonferansen – der både forskere og sivilsamfunn deltar – holder politiet seg kontinuerlig oppdatert på nye utviklingstrekk og gjeldende rettspraksis. Det er avgjørende at politiet har den nødvendige faglige forståelsen og skjønnet til å fange opp og etterforske reell antisemittisme, samtidig som innbyggernes grunnlovfestede rett til å kritisere stater og politiske regimer ivaretas.

Jeg følger tett med på, og vurderer løpende, erfaringene fra våre naboland. Både Sverige og Danmark har de siste årene gitt sitt politi særskilte oppdrag, handlingsplaner og opplæring knyttet til antisemittisme, hatkriminalitet og radikalisering.

Når vi vurderer disse erfaringene, må vi samtidig være oppmerksomme på at landene har dels ulike juridiske rammeverk og ulike utfordringsbilder. Lovgivningen varierer betydelig i våre nærstående land. For eksempel vil enkelte slagord og ytringer som rammes av straffeloven i Tyskland eller våre naboland, være lovlige i Norge på grunn av vårt vide ytringsfrihetsvern. Trussel- og kriminalitetsbildet har i perioder vært mer akutt i Sverige og Danmark, noe som har krevd andre typer umiddelbare, tverretatlige og operative tiltak mot radikalisering.

Norsk politi har allerede etablert strukturer som langt på vei ivaretar de samme hensynene som de særskilte oppdragene i Sverige og Danmark. Vårt system med radikaliseringskontakter, mangfoldskoordinatorer og et eget spisset nasjonalt kompetansemiljø for hatkriminalitet sikrer at vi bygger spisskompetanse, samtidig som vi ivaretar den nære dialogen med lokalmiljøene. Politiet samarbeider også tett med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som formidler oppdaterte trusselvurderinger til de berørte tros- og livssynssamfunnene.

Erfaringene fra våre naboland viser imidlertid at hatkriminalitet og radikalisering i stor grad flytter seg over landegrensene og inn i digitale flater. Regjeringen vil derfor fortsette det tette nordiske justissamarbeidet for å utveksle beste praksis, slik at norsk politi til enhver tid har de beste verktøyene for å forebygge radikalisering og bekjempe antisemittisme.