Spørsmål

Anna Molberg (H): Mener statsråden regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak på en tilfredsstillende måte?

Begrunnelse

Stortinget vedtok før sommeren i Innst. 343 L (2025-2026), jfr. Prop. 64 L (2025-2026) følgende anmodningsvedtak: "Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene". Foreløpig har kun èn kommune av Norges 10 største hjortekommuner fått på plass forskrift som åpner for termiske siktemidler. Kommunene må vise til store beiteskader, hjortepåkjørsler eller andre problemer knyttet til en tett hjortebestand for å åpne for bruk av termiske siktemidler. Videre må lokal forskrift sendes på høring, vedta forskriften og senere revurdere den hvert femte år. Dette har bidratt til mye byråkrati, ulike regler på tvers av kommuner og at mange jegere ikke får benyttet seg av termiske siktemidler i høstens jakt.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som jeg har gjort rede for i svar på skriftlige spørsmål om dette temaet tidligere
(se spørsmål nr. 1592, 1801, 2349, 2439, 2440, 3663 og 3664 fra 2026), må regler om bruk av termiske siktemidler tilpasses de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av.
Bernkonvensjonen er gjort til norsk lov gjennom Stortingets vedtak. Jeg deler dermed ikke representantens syn på at det til nå har vært generell åpning for bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt da dette ikke vil være i tråd med Bernkonvensjonen.
Viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Jeg vil videre peke på at Stortingets anmodningsvedtak nr. 871 (2026), som representanten viser til, spesifikt viser til våre folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Vedtaket lyder (min understreking):
«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»
Etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to, kan det imidlertid gis unntak fra forbudet mot termiske siktemidler ved hjortejakt for «å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom». På denne bakgrunn er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) § 29 a fjerde ledd tydeliggjort, gjeldende fra 1. juli 2026. Regelen åpner nå for bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler innenfor rammen av konvensjonens unntaksbestemmelse.
Fjerde ledd lyder:
«For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.»
Unntaksbestemmelsen som følger av utøvelsesforskriften § 29 a fjerde ledd er noe forenklet sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en veileder, slik at kommunene får en tydelig og god oppfølging om hvordan de skal gå frem for å dokumentere et eventuelt behov for å benytte et slik unntak som forskriften åpner for. Veilederen krever ikke at kommunene må gjøre innsamling av data, feltarbeid med videre, men at eksisterende kunnskap kan benyttes i forbindelse med kommunens vurderinger. Det kan for eksempel dreie seg om bestandsutvikling, slaktevekter, kalveandeler og påkjørsler. Veilederen er lett tilgjengelig på direktoratets hjemmesider, og ble sendt direkte til alle landets kommuner samme dag som regelverket trådte i kraft. Kommunene har selv best forutsetning for å fastsette bruken av termiske siktemidler basert på den konkrete situasjonen i sin kommune.
Landbruksdirektoratet kan opplyse at nærmere 40 kommuner allerede har fastsatt eller sendt på høring kommunal forskrift som åpner for bruk av termiske eller restlysforsterkende siktemidler, og direktoratet er beredt til å bistå kommunene i det videre arbeidet med implementering av regelverket.